Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.

Til dokument

Sammendrag

Det er tidligere publisert undersøkelser av antioksidanter i norske planteprodukt (Halvorsen et al. 2002, Dragland et al. 2003), men det har ikke tidligere blitt utført analyser på samme planteart hentet fra ulike distrikt i Norge. Formålet med denne undersøkelsen var å klarlegge hvor stor variasjon en kan forvente innenfor samme planteart. Ved å høste viltvoksende planter vil en både få variasjon som skyldes vekstforholdene og variasjon som skyldes arvelige egenskaper. Ved å høste plantene fra 25 steder fordelt fra sør til nord, kunne en forvente at dersom daglengden/lysfor-holdene hadde betydning for konsentrasjonen av antioksidanter, så ville det føre til en trend i resultatene.

Til dokument

Sammendrag

Rosenrot har i løpet av få år blitt et etterspurt råstoff for produksjon av tabletter, kapsler, ekstrakter m.m. som til sammen utgjør en vesentlig andel av omsetningen av kostholdsproduktene her i landet og også i flere andre land. I Norge var det Planteforsk Kise (nå Bioforsk Øst Kise) som på 1990-tallet samlet opplysninger om rosenrot, og påpekte mulighetene for å bruke den som råstoff for helseprodukt.

Sammendrag

Based on field observations of leaf morphology and variation in chloroplast DNA (cpDNA) in Scandinavia, Norway has been suggested as a suture zone for elm (Ulmus glabra) from different glacial refugia. The aim of this paper was to study the geographical concordance between the maternally inherited cpDNA markers (16 populations) and the assumed polygenic and biparentally inherited leaf traits, studied in a field trial (five populations).Two cpDNA haplotypes were detected, but without geographical structure. Leaf traits showed a gradient from typical ssp. montana traits (relatively long, long tapering, absent acute lobes) in western populations to more ssp. glabra-like traits (relatively broad, short tapering, acute lobes present) in eastern and northern populations.The overall geographical concordance between haplotype distribution and leaf traits was limited, probably owing to different inheritance of cpDNA and leaf traits, but the spatial variation in leaf traits and cpDNA in a subset of common populations (n=5) was compatible with a dual migration of elm to Scandinavia. Both measures suggest a broad suture zone, covering the entire distribution of elm in Norway.The results are discussed in relation to the use of maternally inherited markers, such as cpDNA, in delimiting suture zones.

Sammendrag

Med utgangspunkt i de meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Øst Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2005. Målingene viste at 2005 ble et relativt varmt og tørt år på Landvik. Årsmiddeltemperaturen endte opp på 7,9°C, som er 1,0°C over årsnormalen på 6,9°C, mens den totale nedbørsmengden i løpet av året ble 1113 mm, som er om lag 10 prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.

Til dokument

Sammendrag

I Akka - Målsnes beiteområde er det vegetasjonskartlagt et areal på 66 km². Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.

Sammendrag

I Vangrøftdalen i Os kommune, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 104 km². 3/4 av arealet ligg i bjørkeskogbeltet, resten i snaufjellet opp til 1140 m o.h. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.