Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Konklusjon Select + Renol olje virker bedre enn Hussar OD mot stor tunrapp og engrapp i gjenlegg til sauesvingel. Mot frøplanter av sauesvingel er imidlertid Select minst like tøft som Hussar OD, og preparatet skal derfor ikke brukes før sauesvingelen er godt etablert. Siden Select ikke virker mot tofrøblada ugras, bør en sprøyte mot slike ugras først, og deretter med Select når sauesvingelen har 3-4 blad og er minst 5 cm høy, vanligvis om lag to måneder etter såing. Ytterligere venting med Selectsprøytinga til sauesvingelen har avslutta veksten seinhøstes gir dårligere effekt og større fare for skade. Select må ikke brukes i engåret, og en bør heller ikke sprøyte mer enn en gang i gjenleggsåret. Totalt sett er Select mest aktuelt dersom en har mista kontrollen med tunrappen i gjenlegget. Sammenlikna med gammel Hussar-formulering er Hussar OD litt skarpere mot sauesvingel. Ved sprøyting med den nye formuleringa, både i gjenleggsåret og i engåret, bør derfor dosen begrenses til 10 ml/daa, og tilsetting av Renol olje bør unngås.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Falskt såbed har god effekt mot grasugras og annet ugras. Såbedet må etableres tidlig i våronna ! 2. Om vi skal kjøre løpet ut eller lage et "falskt" falskt såbed avhenger strukturen ved såing. Engrappfrøet må ha jordkontakt ! 3. Hussar har som regel god effekt mot knereverumpe, men virkningen mot tunrapp er avhengig av at tunrapplantene enten er små (gjenleggsåret) eller svekka (våren i engåret). I gjenleggsåret kan Hussar skade engrappen når det sprøytes for tidlig. 4. Kombinasjonen falskt såbed og bruk av Hussar kan føre til for tynt plantebestand og dårlig frøavling. 5.Hussar bør aldri brukes før nyspirt engrapp har to blad. 6. I engåret er trolig Hussar OD er noe skarpere og kanskje mindre selektiv enn Hussar WG Hussar virker godt ved lav temperatur og kan brukes tidligere enn Ariane S. Faren for sprøyteskade er sannsynligvis størst ved sprøyting på fuktig jord (Her trengs flere forsøk !) 7. Avpussing om høsten i gjenleggsåret skal ikke utføres før i månedsskiftet sept-okt og bare hvis plantehøyden er over 20 cm. Tidlig avpussing kan gi mer tunrapp året etter
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Ved bortfall av Ramrod får vi færre hjelpemiddel ved integrert ugrasbekjemping i korsblomstra kulturar. Denne presentasjonen tar for seg resultat frå prøving av alternative middel i kålrot og i brokkoli under plast.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Ved bortfall av Ramrod får vi færre hjelpemiddel ved integrert ugrasbekjemping i krossblomstra kulturar. Denne presentasjonen tar for seg resultat frå prøving av alternative middel i kålrot og i brokkoli under plast.
Forfattere
Anna Martha Elgersma Shivcharn S. Dhillion Arnold Arnoldussen Josef Fanta Eva BoucnikovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Martha Elgersma Shivcharn S. Dhillion Arnold Arnoldussen Josef Fanta Eva BoucníkováSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Undersøkelse av 470 separate avløpsanlegg i Nes kommune sommer-høst 2008. Tilstandsvurdering og registrering i WebGIS avløp. Oppsummering og beregning av renseeffekt og forurensningsbelastning.
Forfattere
Harald Bratli Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Konklusjonen fra både feltforsøk og modellsimuleringer er at det er svært liten risiko for at glufosinat-ammonium (heretter omtalt som glufosinat) skal kunne forurense grunnvannet i en konsentrasjon over miljøfarlighetsgrensen på 9 μg/l eller drikkevannsgrensen på 0.1 μg/l ved sprøyting langs jernbaneskinner i dette området. Jordprofilet ved forsøksfeltet på Gardermobanen utgjør et høyrisikoområde for utlekking av mobile plantevernmidler. Men det ble ikke påvist utlekking av glufosinat (> 0.1 μg/l) til en dybde på 2-6 meter i den umetta sonen i profilet eller til grunnvannet ved prøvetakingstidspunkt i en periode på 138 dager etter sprøyting (august-november). Metabolitten 3-MPPA ble heller ikke påvist. Simulering av glufosinat-transporten med modellen MACRO_GV viste at kun svært små mengder glufosinat kunne vaskes ned til 2 meters dyp i jordprofilet, og at årsmiddelkonsentrasjonen ville være godt under analysemetodens deteksjonsgrense (0.1 μg/l).