Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Fungicidresistens har fått økt aktualitet på grunn av tilgang på relativt få fungicider i flere kulturer. I tillegg har flere av de nyere fungicidene et iboende potensial for at skadegjørerne lett kan utvikle resistens overfor disse. Kartlegging av problemene og riktige bekjempelsesstrategier er nødvendig.
Forfattere
Jan Netland Kjell WærnhusSammendrag
Det er påvist mange nye tilfeller av auka toleranse og også klar resistens mot sulfonylureaherbicid hos fleire ugrasarter her til lands. For å kunne bygge opp gode resistensførebyggande strategiar, trengs meir kunnskap om mekanismen som ligg bak resistensutviklinga hos dei viktigaste ugrasartene.
Forfattere
Nina Johansen Ingeborg Klingen Nina Trandem Arild Andersen Øystein Kjos Richard Meadow Einar NordhusSammendrag
Resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske skadedyrmidler er funnet hos flere skadedyrarter i bl.a. oljevekster, jordbær, potet og prydplanter i veksthus. Dette fører til bekjempelsesproblemer, økt sprøyting og risiko for resistens mot nye midler.
Sammendrag
Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.
Forfattere
Jan Netland Per RydahlSammendrag
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Forfattere
Einar StrandSammendrag
Bruken av VIPS har økt i de seinere årene. Behovet for et slikt system som kan vise utviklingen av planteskadegjørere og fungere som beslutningsstøtte vil øke i åra framover på grunn av endringer i klima, endring av skadegjørerne, endret dyrkingsteknikk og færre tilgjengelige plantevernmidler.
Sammendrag
Fra sommeren 2008 ble prisen på mineralgjødsel om lag doblet. Beregninger viste at gjødselprisen var kommet opp på et nivå der man til vårkorn burde vurdere en viss reduksjon av gjødslinga i forhold til gjeldende normer. Prisen på mineralgjødsel ble senket igjen fra sommeren 2009. Resultatene tydet videre på at det kan være grunnlag for å endre den nåværende justeringen av N-gjødsling i forhold til avlingsnivå, og at ulike korreksjoner er aktuelle for de forskjellige kornartene
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vårhvete Angrep av hveteaksprikk er neste årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene.Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svær svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i et år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.HøsthveteDet var 5 forsøk med høsthvete i 2008. I feltene var det notert angrep av hvetebladprikk i 2 felt, hveteaksprikk i alle feltene, og mjøldogg i 3 felt. Det var imidlertid ingen sikre utslag for soppbekjempelse i noen av feltene i 2008. I feltet i Forsøksringen Romerike var det sikre samspill mellom sorter og soppbekjempelse, men det var ingen sammenheng mellom avlingsutslagene og sjukdomsangrepene som var registrert på sortene. Årets forsøk bidrar dermed ikke til ny kunnskap om behov for soppbekjempelse i de ulike høsthvetesortene. VekstreguleringOgPlantevern.pdf