Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter, både i Norge og i mange andre europeiske land. Mange verneområder har også stor invasjon av rynkerose. Rapporten tar for seg resultater fra forsøk med kjemiske og mekanisk bekjempelse i Trøndelag
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Sjukdommer i korn reduserer avling og kornkvalitet. Riktig bruk av soppmidler er viktig for å få optimal avling. VIPS er et viktig hjelpemiddel for å behandle til rett tid.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Gjennomgang av skadedyrmiddel-situasjonen for norske bærdyrkere. Nærmere om norske forsøk med kjemisk og alternativ bekjempelse av fem utvalgte skadedyr de siste årene (bringebærbille, jordbærsnutebille, bringebærbladmidd, stikkelbærbladveps, veksthusspinnmidd)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Liv NilsenSammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller, og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter. Også mange verneområder har stor invasjon av rynkerose. I arbeidet med Norsk svarteliste 2007 (Gederaas m fl 2007) var rynkerose en av de 25 planteartene som risikovurdert og arten ble vurdert til å utgjøre høy risiko for stedegent biologisk mangfold.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette innlegget gir en orientering om forskingsprosjektet "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" og om tidligere norske høsttidsforsøk i rødkløverfrøeng.
Sammendrag
This paper reports the results from a study of modulus of elasticity (MOE) and modulus of rupture (MOR) of 42 small clear specimens prepared from 300 year old roundwood floor girders containing high levels of NaCl at Bryggen in Bergen, Norway. NaCl concentration was 6.5 % of the dry matter of the wood. MOE and MOR were 25 % lower than the values obtained from a reference material with equivalent annual ring width and density. The considerable reduction of MOE and MOR should be taken into consideration in conservation of load-bearing wooden structures that have been exposed to NaCl.
Sammendrag
Commercial strawberry production in Scandinavia started as early as the 1920s, with the cultivar `Abundance". Although the production area was about 1500 ha, the yield was very low (< 3 t ha-1). In the 1960s Scandinavia had a large increase in strawberry area and yield per hectare. The strong development of strawberry production came after the introduction of the cultivar `Senga Sengana", new growing techniques (black polyethylene mulch) and the release of new and more efficient fungi- and herbicides. Over the past 30 years, the yield and growing area has stabilized, although the number of strawberry growers has decreased strongly. Today, Scandinavia has a strawberry production of about 8500 ha, yielding about 75 000 tons of berries in a very short summer-season. Almost all strawberry growing is perennial production with single-cropping (SD) cultivars in open field, and the fields are normally kept for 3-5 years. The main strawberry cultivars grown today are `Korona", `Polka", `Honeoye", `Jonsok" and `Florence". The area of `Sonata" is increasing. While almost all strawberries up to the 1970s were picked and sold through a "pick-your-own" system, today, almost 95% is sold through wholesale dealers for fresh consumption, and only a small amount is frozen for processing. Since the mid 1990s, there has been a slow decrease in the strawberry production area in Scandinavia. This is due to an over-production of strawberries in a short, hectic season, giving very low prices. To avoid this, attempts are being made to extend the season, especially with row cover, plastic tunnels, stored plants and new cultivars (including everbearing cvs.). The growing area covered with polyethylene tunnels are now increasing in all the Scandinavian countries. The area of raspberry in Scandinavia was stable up to the 1990s, with a production of about 500 ha. The production was mainly for the processing industry with old Norwegian and Finnish cultivars. Since 1995, the raspberry area has doubled, and is still increasing. This came after introduction of the Scottish cultivar `Glen Ample", which has shifted the production from mainly for the processing industry, over to mainly for fresh consumption. This development was started in Norway, and the other Scandinavian countries are following up. Introduction of `Glen Ample" has given the growers new possibilities to increase their income, and the focus on extending the season and on berry quality, have increased. About half of the Norwegian raspberry production is now under polyethylene tunnels, and this leads again to new possibilities of extension of the season by growing long canes or primocane-fruiting varieties like `Polka". Less than 120 ha of blueberries are produced in Scandinavia. The yields are low, and the picking cost too high. But, there is increasing interest, related to health benefits, from the marked. The main challenges for berry production in Scandinavia are access to and cost of labour, and how to meet the increased competition from imported berries. The Scandinavian countries have also strong restrictions in the number, and use of pesticides. Increased focus on taste and quality will be important in the future.