Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Preliminary results from the study "Effects of metabolic changes during cold hardening on freezing survival of Agrostis spp." were presented. The objectives of the trial were: (1) to compare freezing tolerance of velvet bentgrass and creeping bentgrass, (2) to quantify carbohydrate and protein changes during the two consecutive phases of cold acclimation in these species, and (3) to compare one direct and two indirect methods for determination of LT50 in turfgrasses. Three (of four) treatments representing different phases of cold acclimation were compared: (i) nonacclimated (NA) plants maintained at 18 °C/12 °C (day/night); (ii) plants acclimated at 2 °C for 2 wk and 250 μmol m-2 s-1 for 12 h photoperiod (A2); and (iii) as treatment (ii) but for 4 wk (A4). Plants exposed to additional sub-zero acclimation in the dark at -2 °C for 2 wk (A4+SZA2) were under acclimation treatment at that time. Results regarding 1st and 3rd objectives were discussed. Acclimation at 2 ºC significantly improved freezing tolerance of both species, but differences between species were not significant. The LT50 for plants subjected to A2 and A4 were 4 and 6 °C lower, respectively, compared to NA plants. Crown viability test had a good correlation with the LT50 based on whole plant survival. Electrolyte leakage underestimated freezing survival ability in Agrostis spp.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Månedsjordbær er remonterende typer av markjordbær (Fragaria vesca) som stammer fra planter som ble funnet i de franske Alpene for ca 350 år siden. I motsetning til vanlige markjordbær, som er kortdags-planter og heller ikke danner blomster ved temperaturer over ca 15 ºC, er månedsjordbær langdagsplanter med stor toleranse for høg temperatur og blomstrer rikt i lange dager ved 27 ºC. Dette er de samme blomstrings-reaksjonene som vi finner hos remonterende sorter av hagejordbær.
Sammendrag
Produksjon av bringebær i veksthus og plasttunneller for friskkonsum har hatt et kraftig oppsving i de seinere år. Nye produksjonsmetoder er utvikla for dette formålet. Èn slik metode består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å overvintre dem på kjølelager for driving i plasttunneller eller veksthus andre året. Denne såkalte langskudd-metoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen i stor grad. Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. I samarbeid med to produsenter av bringebærplanter har vi derfor undersøkt hvordan man best kan produsere langskudd med stort avlingspotensiale i vårt kjølige nordiske klima.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det foregår en historisk stor satsning for å øke kunnskapen om hjorten og hjortens areabruk i Norge. For tida er det flere regionale prosjekter som undersøker hjortens arealbruk med bruk av GPS halsbånd. Det foregår også et forskningsprosjekt som samler og setter de regionale prosjektdataene inn i en større sammenheng. Vi håper på et "kvantesprang" i kunnskapen om hjorten i åra som kommer!
Sammendrag
De viltvoksende amerikanske artene virginiajordbær (Fragaria virginiana) og chilejordbær (F. chiloensis) har gitt opphav til våre dyrka hagejordbær, F. x ananassa. Vi har undersøkt den klimatiske regulering av blomstringen hos noen populasjoner av disse artene og jamført dette med variasjonene i blomstrings-reguleringen hos hagejordbær. Resultata viser både fellestrekk og ulikheter som viser at mange, men ikke alle, egenskaper hos hagejordbær kan spores direkte tilbake til foreldrene.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.
Forfattere
Arve Aarhus Arve AarhusSammendrag
Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt 2009.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Bremanger.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Bremanger kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn.Bremanger kommune hadde sannsynligvis en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag 1998. Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også i bestandsstørrelsen. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (Sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor.Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Bremanger kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2008 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2008 på 630-735 ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover.Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Bremanger kommunes hjorteforvaltning for åra som kommer.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag