Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Sammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
The main objective of this project was to provide documentation for potential registration of Primo MAXX® for use on Nordic golf courses. The project started in 2007 with trials according to Good Experimental Practise standard at Landvik, Norway and Lepaa, Finland. Primo MAXX® was applied at monthly rates varying from 0.2 to 0.8 L ha-1 on greens and 0.5 to 3.0 L ha-1 on fairways. These treatments resulted in average clipping yield reductions of 18% on bluegrass/fescue fairways and 21% on creeping bentgrass greens. Growth suppression during the first two weeks after application was often followed by a rebound effect during the remaining two weeks until next application. While significant losses in turfgrass quality occurred at rates 1.0 L ha-1 and higher the fairway trial at Landvik, monthly applications of at least 1.5 L ha-1 ha resulted in less snow mould (Microdochium nivale) and faster spring green-up in 2008 in the fairway trial at Lepaa. Because of the discoloration and rebound effects in 2007, Primo MAXX® was applied at lower rates but higher frequencies in new trials established 2008. In a green trial at Landvik, weekly or biweekly applications of 0.15, 0.30 and 0.45 L ha-1 were compared with an unsprayed check. On average for application rates and frequencies, Primo MAXX® had no effect on turfgrass overall appearance or density but reduced clipping yield by 25% and increased ball roll distance by 6%. In a new fairway trial at Lepaa, biweekly applications of 0.4, 0.8, 1.2 and 1.6 L ha-1 had no effect on turfgrass quality but reduced clipping yields by 15, 23, 23 and 34%, respectively. Rebound effects were virtually absent in the 2008 trials. Spring observations in Finland in 2009 confirmed less snow mould and better overall appearance on plots that had been sprayed with Primo MAXX® in 2008. In conclusion we have recommended that Primo MAXX® be labeled for use on Nordic golf courses at the following rates and application frequencies. Rate*Application intervalGreens (creeping bentgrass)0.2 - 0.4 L ha-1Every 1 to 2 weeksFairways (Kentucky bluegrass / red fescue)0.6 - 1.2 L ha-1Every 2 to 3 weeksRoughs & semi-roughs (Kentucky bluegrass / red fescue)1.0 - 2.0 L ha-1Every 3 to 4 weeks *Always use lowest rate for the first seasonal application of Primo MAXX®. As of 1 January 2010, Primo MAXX® has been approved for turfgrass use in Iceland. Applications are pending in Finland, Sweden and Norway.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter J. Landschoot David R. HuffSammendrag
Lack of winter hardiness is a limitation to the use of annual meadowgrass (Poa annua f. reptans) on golf course putting greens in northern climates. Our objectives were 1) to assess the tolerance of 13 selections of annual meadowgrass to simulated ice encasement (SIE) and pink snow mould (PSM, Microdochium nivale); 2) to determine if these tolerances were interrelated or related to plant concentrations of water soluble carbohydrates (WSC); and 3) to determine if tolerance to SIE can be associated with accumulation of toxic substances. Samples of the annual meadowgrass selections were taken from an experimental green at University Park, Pennsylvania, on four dates from 23 Nov. 2005 until 27 Mar. 2006. Samples of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) ‘Penn A-4" were included for comparison in studies on SIE and WSC. Samples were vacuum-sealed in plastic bags at 1ºC for SIE and inoculated with three isolates of M. nivale for PSM tolerance. Small, but significant differences were found among annual meadowgrass selections after 23 days of SIE, but all selections were dead after 33 days. Significant differences were detected in foliar blighting after inoculation with M.nivale, regrowth relative to uninoculated control being three times higher in the most tolerant than in the most susceptible selections. In late November, two annual meadowgrass selections contained significantly more WSC than creeping bentgrass, but this was not correlated with tolerance to SIE or PSM, which were also not interrelated. A separate experiment with increasing duration of SIE to one of the annual meadowgrass selections and ‘Penn A-4" showed that the critical exposure periods were 25-30 and 42-47 days, respectively. The concentrations of the phytotoxic compounds butanol and ethylbutyrate were two to three times higher in annual meadowgrass than in creeping bentgrass.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nick JarvisSammendrag
Soil water repellency in golf putting greens may induce preferential "finger flow", leading to enhanced leaching of surface applied agrochemicals such as fungicides and nitrate. We examined the effects of root zone composition and the use of the non-ionic surfactant Revolution on soil water repellency, soil water content distributions, infiltration rates, turf quality, and fungicide and nitrate leaching from April 2007 to April 2008. The study was made on 4-year-old experimental green seeded with creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L) ‘Penn A-4" at Landvik in southeast Norway. Eight lysimeters with two different root zone materials: (i) straight sand (1% gravel, 96% sand, 3% silt and clay, and 4 g kg-1 organic matter) (SS) and (ii) straight sand mixed with Sphagnum peat to an organic matter content of 25 g kg-1 (SP) were used in this study. Surfactant treatment reduced the spatial variability of water contents, increased infiltration rates and reduced water drop penetration times (WDPTs) by on average 99% in and just below the thatch layer. These effects were most evident for SS lysimeters. Surfactant treatment resulted on average in an 80% reduction of total fungicide leaching, presumably due to reduced preferential finger flow facilitated by decreased soil water repellency. Peat amendment reduced fungicide leaching by 90%, probably due to increased sorption of the fungicides to organic matter. Nitrate leaching was also smaller from surfactant-treated straight-sand root zones, but this effect was not significant.
Forfattere
Anna-Karin Borg-Karlsson Anna-Karin Borg-Karlsson Jerry Cross Lene SigsgaardSammendrag
Introduction: The strawberry blossom weevil, Anthonomus rubi, is a major pest insect of cultivated strawberry in northern part of Europe. The weevils deposit eggs in the flower buds before it sever the buds from their stalks, leading to a direct loss of crop. The aim of this project is to develop an effective plant protection method without insecticides, to be used in both conventional and organic agriculture.Methods: Volatiles emitted by the strawberry plants were collected using SPME and identified by GC/MS. In field studies which took place in Norway, Denmark and UK funnel traps bated with different plant volatile compounds and the pheromone blend Grandlure were tested. The volatiles were tested separately and in mixtures. On the background of the results from the first two years optimisation of the mixture were carried out during the third year of field trails. This process included adding more test compounds and testing the most potent compound at different concentrations. In addition, modified traps were tested for improving insect catch rates. Results: The chemical analysis of the host volatiles identified several compounds present in different quantities. At some study sites traps baited with one of the identified plant compound and Grandlure showed significant increased attraction compared to traps bated with the single plant compound or only Grandelure. The results from the optimisation process showed different catch rates of weevils according to composition of the volatile mixture and the trap design.Conclusions: The result shows that there may be is a synergistic effect between one of the plant volatile compounds and the pheromone blend Grandlure when used as bait for trapping strawberry blossom weevils. However, this attraction can be reduced by adding more compounds. Hopefully, the result from this study will generate knowledge important for developing a new plant protection method for strawberry.
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
The objective was to investigate the effect of soil compaction by tractor traffic on N2O emission from soil fertilized with cattle slurry or compound fertilizer with NH4NO3. Soil compaction led to a strong increase in N2O emission in soil fertilized with NH4NO3. In cattle slurry treatments the effects of soil compaction were more ambiguous, but also in treatment cattle slurry the observed N2O emissions increased.
Forfattere
Sissel Hansen Grete Lene Serikstad Mona Ringnes Marina BlekenSammendrag
Lystgass (N2O) er en nitrogenforbindelse som bidrar til global oppvarming. Lystgass har en oppvarmingseffekt som er ca 300 ganger så stor som CO2 per kg gass. Denne posteren handler om faktorer som påvirker lystgassutslipp og muligheter til å redusere utslipp fra landbruket.