Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Linn EilertsenSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og AMBIO Miljørådgivning AS, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft for 3 lokaliteter i Fusa kommune (Hordaland). De tre lokalitetene ligger i østlige deler av kommunen. Helledalen (lok. 38) ligger på sørsiden av Henangervatnet, Tomreelva (lok. 48) på sørsiden av Skogseidvatnet, mens Vetleelva (lok. 45) ligger i Hålandsdalen lenger nordøst. Naturgrunnlaget er nokså likt, bekkekløftene ligger i all hovedsak i sørboreal vegetasjonssone og i den sterkt oseaniske vegetasjonsseksjon, humid underseksjon. Klimaet er preget av mye nedbør og milde vintre, berggrunnen er fattig i Helledalen, men relativt næringsrik i Tomreelva og Vetleelva....
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Leif Appelgren Hans Haavardsholm Blom Linn Eilertsen Solbjørg Engen TorvikSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med AMBIO miljørådgivning og Norsk institutt for skog og landskap, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft og bergvegg (F09) i flere kommuner i Hordaland. I dette prosjektet er registreringene rapportert kommunevis, men i noen kommuner er det kun undersøkt en lokalitet med naturtypen. Bekkekløftene i Navragjelselva (lok. 15 i Eidfjord), Skredbekken (lok. 65 i Jondal), Kikallevågen, S-siden (lok. 82 i Lindås), Øst for Toni (lok. 117 på Osterøy) og Tverrelva (lok. 128 på Tysnes) har vi valgt å samle i denne rapporten....
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Kronikk som tar for seg en del problemstillinger knyttet til forholdet mellom journalister og forskere.
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988. Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet. I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Prøveflatene i Gutulia ble første gang analysert i 1989. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang. Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen. De permanente vegetasjonsflatene i Gutulia har tidligere vært analysert i 1989, 1994, 1999, og 2004 (femårig omløpstid). Reanalyseringen i 2009 var således 5. gangs analyse av disse prøveflatene....
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
I år kan det sees tydelige vinterskader på busker og trær i både hager og parker og langs veiene på Vestlandet etter en svært kald og snørik vinter. Spesielt hardt har det gått ut over arter av sypress og barlind, men også enkelte sorter av thuja har fått synlige skader. I juletreplantasjene i Bergensområdet har noen edelgranarter fått litt skade på knoppene, mens det er rapportert om at fjelledelgran i plantasjene i Ryfylke har mye brune nåler. På enkelte steder i Sunnhordland og Rogaland ser det ut til at også granskogen er blitt lettere skadet med brune nåler. Kristtornen i både Sunnhordland og Ryfylke har i år fått kraftige vinterskader. Alle disse skadene kan være en kombinasjon av vinterfrost, tidlig vårfrost og tørke, samt bruk av store mengder veisalt langs veiene.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Essay om hvordan bøndene opp gjennom historien har ryddet landskapet, slik at dagens turister kan nyte utsikten på sine reiser.
Sammendrag
Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.
Tidsskriftspublikasjon – Planter tilpasser seg klimaforandringer
Carl Gunnar Fossdal, Harald Kvaalen
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Harald KvaalenSammendrag
Trær og andre planter tilpasser seg endringer i klimaet. Bakom dette ligger det seleksjon og noen av genene det selekteres på har epigenetiske effekter, noe som gir økt fleksibilitet i graden man kan tilpasse seg forandringer. På Svalbard er det en rekke planter som er tilpasset de lokale forholdene i dag, og ved den estimerte klimaforandringen med høyere temperaturer, kan man forvente endringer i blomstringstid og at dvergbjørk og andre arter vil få økt utbredelse.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Kronikk om mangler ved og utfordringer i arbeidet med naturindeks for Norge
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
På gården Stend, som fra 1866 ble amtlandbruksskole, var skogplanting tidlig en viktig sak. Skogpioneren og den første styreren ved skolen, Georg Alexander Wilson, kjøpte allerede i 1867 de første 2200 plantene som han satte ut på Stendaholmen i Fanafjorden. Gran som han senere plantet mellom 1867 og 1869 i Rådalen står fortsatt den dag i dag, 143 år gamle! Dette plantefeltet ble en søylehall av grankjemper. Intet annet skogbestand i hele Norden kan oppvise mer tømmer produsert per flateenhet og hadde utrolig nok 180 kubikkmeter stående skog per dekar ved siste måling i 2007. Største trehøyde i feltet var 43,6 m og det største treet hadde en brysthøydediameter på hele 102,2 cm. Er det noe som vokser og trives ekstra godt i Rådalen, så er nok det gran.