Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Bioforsk har i forbindelse med LMDs arbeid med den nye Stortingsmeldingen om norsk landbruk, laget et notat om hvilke kriterier som bør stilles til de driftsformene og den praksis som skal lede fram mot en mer bærekraftig matproduksjon. 

Sammendrag

I 2008 ble det på Bioforsk Landvik, Grimstad, utført feltforsøk med Zebra vårhvete, på lett og tung jord, hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) organisk, pelletert slamgjødsel fra selskapet ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel (OPTI-KAS™ 27-0-0 / Opti PK 5-17). I tillegg var det med et ledd hvor det ble tilført ekstra fosfor (1 kg P/daa).  Yara N-tester (YNT) målinger viste at plantenes behov for nitrogen tidlig i vekstsesongen ble godt dekket både ved tilførsel av mineral- og organisk gjødsel. Seinere i vekstsesongen frigav den organiske gjødsla mer nitrogen enn mineralgjødsla, noe som resulterte i mørkere grønnfarge på bladene (høyere YNT-verdier). I middel av begge felt og de to gjødseltypene økte kornavlingen med 49, 67 og 85 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett jordtype eller N-mengde. Gjennomsnittlig kornavling etter gjødsling med mineralgjødsel og organisk gjødsel var henholdsvis 481 og 484 kg/daa. Økende N-mengder førte også til stigende proteininnhold i kornet. Selv om det ikke var sikre forskjeller mellom de to gjødselslaga var det en tendens til at mer av det tilførte nitrogenet ble omsatt til protein når det ble tilført i organisk enn i mineralsk form. Det var ikke nødvendig å tilføre ekstra mineral-fosfor for å oppnå maksimale korn- og halmavlinger ved bruk av den organiske slamgjødsla sammenlignet med mineralgjødsla.

Sammendrag

I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker.  I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.