Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
I år kan det sees tydelige vinterskader på busker og trær i både hager og parker og langs veiene på Vestlandet etter en svært kald og snørik vinter. Spesielt hardt har det gått ut over arter av sypress og barlind, men også enkelte sorter av thuja har fått synlige skader. I juletreplantasjene i Bergensområdet har noen edelgranarter fått litt skade på knoppene, mens det er rapportert om at fjelledelgran i plantasjene i Ryfylke har mye brune nåler. På enkelte steder i Sunnhordland og Rogaland ser det ut til at også granskogen er blitt lettere skadet med brune nåler. Kristtornen i både Sunnhordland og Ryfylke har i år fått kraftige vinterskader. Alle disse skadene kan være en kombinasjon av vinterfrost, tidlig vårfrost og tørke, samt bruk av store mengder veisalt langs veiene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Tilførsel av maksimalt tillatt mengde avløpsslam kan gi en betydelig økning i jordas totale fosforinnhold og dermed øke risikoen for fosfortap. Bedret aggregatstabilitet og dermed lavere erosjonsrisiko kan delvis kompensere for den økte risikoen for fosfortap som skyldes store fosfortilførsler med slam.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.
Sammendrag
I gjenlegg av engsvingel ble det ved korntresking (bygg og vårhvete) prøvd å kutte dekkveksthalmen med treskerens kutteutstyr ved tre ulike stubbehøyder (ca. 10, 20 og 30-40 cm). I middel for to forsøksfelt var rutene med kuttet halm fullt på høyde med ruter hvor halmen var fjernet uansett stubbehøyde. Best ut avlingsmessig kom rutene hvor halmen var kuttet enten ved 10 eller 20 cm stubbehøyde. Det trengs flere forsøk i denne serien før endelig anbefaling om optimal stubbehøyde ved kutting av dekkveksthalmen kan gis.
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria-Luz Herrero David M. Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
Denne artikkelen forteller om et doktorgradsarbeid ved UMB der det ble vist at ved å øke daglengden fra 16-18 timer til 20-24 timers lys, så vil angrep av mjøldogg i veksthusroser reduseres betydelig. Det er først og fremst rødt lys som hemmer soppen.
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad jihong liu clarke Sissel Haugslien Merete Wiken Dees Erling Fløistad Shaochen Xing Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Virus og fytoplasma i julestjerne har vært et forskningsfelt ved Bioforsk Plantehelse siden 1990-tallet. Vi har kombinert dette med ny kunnskap om gen-transformering. I 2009, etter flere års FoU-arbeid, er vi kommet så langt at vi har dyrket virusresistent julestjerne i et mindre forsøk i et gartneri. Nå er det naturlig å summere opp resultater vi har oppnådd og muligheter som åpner seg.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget for Stockholm Golfdistriktsforbund tar for seg tunrappens biologi og mulige tiltak for å øke eller redusere forekomsten av tunrapp påm golfbanene.