Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gjør rede for foreløpige resultater med soppbekjemplese om høsten i gjenlegg og frøeng av engrapp. I middel to to forsøk i 2010 var det omlag 10% meravling ved sprøyting med Delaro (trifloksystrobin + protiokonazol) i Knut engrapp.
Sammendrag
Foredraget tar utgangspunkt i IPM - "Intelligent Plant Management" / "Integrated Pest Mangement" og diskuterer hvilke tiltak greenkeeperer og banemestre kan skjøtte sine arealer med minst mulig bruk av plantevernmidler. Overskriftene er: ¨ 1. Man må kjenne sine fiender: De viktigste ugras og sjukdommer i sportgress 2. Rett art og sort 3. En sterk grasplante har lagringsreserver og deler karbohydrater med sine underjordiske venner. 4. Røtter trenger luft 5. Optimal gjødsling
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen gir en oppsummering av prosjektet "Effects of mowing height and lat autumn ferilization on golf greens in the Nordic countries", og kommer med råd om høstgjødsling basert på disse resultatene og annen erfaring.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Artikkelen inneholder en omtale av aktuelle havre- og byggsorter for Midt-Norge, samt noen råd om gjødsling og gjødslingsplanlegging.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus (P-AL) i jord i Vannområde Haldenvassdraget i Akershus/østfold. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk, mens noe data er samlet inn av landbrukskontorene i fire Haldenvassdragskommuner. Jordprøvene er stedfestet ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 65 % i Haldenvassdraget. Variasjonsområdet for de ulike delområdene var 50 til 72 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delområdet Bjørkelangen. Bare 52 % av jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var fra 2000-tallet, og 21 % fra 2005 eller senere. P-AL i jord varierte mellom 0 og 71 mg/100 g jord i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg P-AL/100 g jord for Haldenvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt", eller 8-10 mg/100 g). Delområdene hadde middelverdier mellom 8 og 11 mg/100 g jord. Prøver med P-AL ≥ 11 mg/100 g jord (motsvarer ingen P-gjødsling) utgjorde 29 % i Haldenvassdraget. Iddefjorden hadde størst andel P-AL ≥ 11 mg/100 g jord: 46 %.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten vurderers mulige økologiske effekter av avrenning fra snødeponiet på Åsland til Gjersrudtjernbekken i Oslo kommune. Det var relativt liten forskjell mellom bunndyrsammensetningen ved stasjonene i Gjersrudtjernbekken ved prøvetakingstidspunktet. Det var ingen særlig forskjell i økologisk tilstand oppstrøms og nedstrøms kulvert fra snødeponi. Trolig vil vannkvaliteten være såpass skiftende gjennom sesongen at artssammensetningen av bunndyr også vil kunne variere betydelig gjennom sesongen. Det er trolig at en supplerende prøvetaking av Gjersrudtjernbekken, med mye snøsmelting om våren, vil kunne avdekke effekter av vann fra snødeponiet på den økologiske tilstanden.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra bunndyrundersøkesler i Kjerringdals- og Fidjebekken. Formålet med undersøkelsen var å få en oversikt over bunndyrsamfunnet i Kjerringdalsbekken og undersøke om det har vært en negativ påvirkning fra byggingen av Rv465. Stasjonen i Fidjebekken er uberørt av vegbyggingen og ble brukt som referanse. På begge stasjonene ser tilstanden ut til å være forholdsvis god mht til organisk belastning, og også forsuring, spesielt på stasjon 1. Forskjeller mellom stasjonene kan skyldes naturlig variasjon. Basert på forskjellen mellom berørt og uberørt lokalitet, mht til vegbygging, kan vi derfor ikke påvise eller avkrefte at vegbyggingen har hatt noen betydelig effekt på bunndyrene. Det må også tas forbehold mht konklusjonen da vi kun har en prøve i tid og rom fra hver bekk.