Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Erlend Nybakk Anders LunnanSammendrag
Vedprodusentundersøkelsen 2011 er nå avsluttet og vi fikk inn 882 svar. Av disse var 666 selvstendig næringsdrivende, 33 var ansatte og 60 arbeidet i kommunale bedrifter som produserte ved. De resterende oppga at de ikke produserer ved. Bioenergi og klimaendringer er et veldig aktuelt tema om dagen, både i media og i forskningsmiljøet. Men forsking på vednæringen har nesten vært fraværende både nasjonalt og internasjonalt. Dette er en svakhet når det gjelder energi- og klimaforskning fordi ved fortsatt er den viktigste bioenergibæreren i Norge og også på verdensbasis. I tiden framover vil vi presentere flere resultater fra undersøkelsen i Norsk Ved. I denne artikkelen presenterer vi kort hva selvstendige næringsdrivende vedprodusenter fremhever som hindrende faktorer for økt satsing på vedproduksjon.
Forfattere
Erlend NybakkSammendrag
Det er mange likheter mellom Norge og New Zealand når det gjelder bioenergi og vedfyring, tiltross for klimatiske forskjeller. Sommeren er lang her og vinteren er fuktig og rå, men temperaturen går sjelden under 5 grader. Ved er den nest viktigste fornybare varmekilde på New Zealand, etter strøm fra vannkraftsverkene som det er mange av og som gir relativt lave strømpriser. Mange husholdninger trives med veden som gir et godt inneklima i det fuktige vinterværet.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.
Forfattere
Vibeke Stærkebye Nørstebø Ulf Johansen Hanne Marie Gabriel Bruce Talbot Jan-Erik Ørnelund NilsenSammendrag
Hovedmålet med prosjektet er å utarbeide en prioritert investeringsplan for utbygging av tømmerkaier langs norskekysten, slik at forholdene legges til rette for en rasjonell tømmertransport fra skog til industri. Vi har benyttet matematisk programmering til å identifisere det optimale antall, størrelse og lokalisering av tømmerkaier - i dag og over en tidshorisont på 20 år. Modellen er tilpasset slik at den tar hensyn til dagens og fremtidens avvirkningsvolum, infrastruktur, kostnader og tariffer, og for øvrig andre målbare faktorer som påvirker samlede transportkostnader. Ved hjelp av modellen har vi identifisert en skissemessig plan for lokalisering, dimensjonering, og utbygging av tømmerkaier langs norskekysten, samt en følsomhetsanalyse for viktige drivere. Den viser at investeringskostnad for kaier, kundenes lokalisering og tilhørende etterspørsel, og kostnad for lastebiltransporten og endret veikvalitet / bruksklasse (foruten totalt avvirkningsvolum) har størst effekt på resultatet og totalkostnaden. Prosjektet har også vurdert andre miljø- og samfunnsgevinster av en slik utbygging langs kysten. Flere kaier (for samme mengde avvirket tømmer), og tilhørende redusert antall kilometer tømmertransport med lastebil ser ut til å være gunstig med tanke på miljøutslipp. Det er også potensial for å utvikle modellen til å analysere flere ting enn hva som ligger inne per i dag. Et aspekt som bør inkluderes er profittmaksimering (overskudd) og verdikjedeoptimering.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
I Tyskland skal fossilt brensel fases ut og atomkraftverk legges ned. Bioenergi fra skog kan bli den viktigste alternative energikilden. Men har vi nok tømmer?
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Hogstavfall er aktuelt som brennstoff. Men hvor raskt brytes hogstavfallet ned etter hogst, og hva skjer med næringsinnholdet i skogsjorda når hogstavfallet fjernes fra skogen?
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Skogen i Finnmark ble hogd, antagelig til bruk som brensel eller annen nytte for lokalbefolkningen. I framtida kan det skje store endringer i skogens utbredelse i Finmark, ikke minst som følge av eventuelle klimaendringer.