Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Helt siden isen trakk seg tilbake for over 10 000 år siden har mennesket satt sine spor i skogen.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har sidan 2002 hatt ansvaret for å drifte Informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU). Dette er ei internettside som viser kartfesting av beitelag organisert gjennom stønadsordninga Organisert beitebruk. Ved sida av beitelagsgrenser er det vist kor mange dyr som er sleppt og kor mange som er tapt. Data for beitesesongen 2010 er no lagt ut.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Tynning av skog påvirker både karbonbinding og biodiversitet. Gamle forsøksfelt med skog gir dagens forskere kunnskap om hvordan skogen best kan skjøttes.
Forfattere
Gunnar WilhelmsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid M. TengeSammendrag
Nye innmarksbeiter erstatter nedbygd kvalitetsjord i jordbruksstatistikken. Dermed skjules en gradvis utvikling der jordbruksarealet over tid får dårligere kvalitet enn før.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Spatial dependencies among environmental variables are often quantified by spatial autocorrelation functions. The latter basically assume linearity and isotropy, requirements usually not satisfied for measured data. Typical symptoms of violated assumptions are biased parameter estimations. Relaxing the assumptions of linear dependencies and isotropy, we present a conceptual generalization of spatial analysis where locally varying anisotropies in the geographical space are uncovered by investigating nonlinear dependencies among observations. The framework is illustrated by generalizing two examples: distance decay relations and spatial filtering. The proposed alternative is based on geodesic ecological and anisotropic spatial distances.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge Østgård Tormod StavrumSammendrag
Dyrking av mer blålige juletrær som kan eksporteres sydover i Europa har de senere år fått større oppmerksomhet hos dyrkerne her hjemme. I Tyskland er blågrønne juletrær populære og det er helst blågran (Picea pungens) som er blitt plantet og importert fra blant annet Belgia og Nederland. Enkelte provenienser av andre treslag som engelmannsgran (Picea engelmanni), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkeedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) kan også være blågrønne i fargen. Resultater fra et forsøk med fjelledelgran og korkedelgran på Stord kan sannsynligvis gi en god pekepinn på hvilke av de blålige proveniensene som bør plantes langs Hardangerfjorden på lokaliteter med godt klima.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere trær med trehøyder på mer enn 45 meter. Det er i skogreisingsskogen i fjordstrøkene på Vestlandet man finner de høyeste trærne i landet. Spesielt i Sogn, Nordhordland, Bergen og i Ryfylke er det flere høye trær av både gran, kjempeedelgran og sitkagran. Det høyeste treet som noen gang er målt her i landet var 48 meter. Det var en vanlig norsk gran som sto i Herefoss i Aust-Agder. Den blåste ned på slutten av 1950-tallet.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser (R. Økland & O. Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Eilertsen & Stabbetorp 1997, Bakkestuen et al. 2001, T. Økland et al. 2001) har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år (figur 5.1). Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 i regi av TOV (TOV-granskogsområde), og 6 områder ble etablert i bjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge (jf Moen 1998) og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensinger i Norge (jf Tørseth & Semb 1997).
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988 (T. Økland 1990, 1996). Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet (R. Økland & Eilertsen 1993). I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Flatene i Paulen ble første gang analysert i 1990. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang (ett område pr år). Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen (se for eksempel T. Økland et al. 2001, 2004a,b, 2007, 2008, 2009b, Nordbakken et al. 2010). De permanente vegetasjonsflatene i Paulen har tidligere vært analysert i 1990, 1995, 2000, og 2005. Reanalyseringen i 2010 var således 5. gangs analyse av disse flatene.