Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det ble gitt en presentasjon av hvem Ove Arbo Høeg var og hvilke fagområder han arbeidet innenfor. Med utgangspunkt i boka Planter og tradisjon -floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973, ble det gitt en oversikt over hvilke metoder, informanter og kilder Høeg brukte i arbeidet med innsamlingen av det etnobotaniske datamaterialet. Det ble også gitt en oversikt over hvordan originalarkivet til Høeg og boka er bygd opp, samt noen eksempler på hvordan denne etnobotaniske kunnskapen anvendes idag.
Sammendrag
Ved hjelp av GPS-sporinger og feltobservasjoner, ble beitemønsteret til kyr på to setrer i Budalen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag) studert. Resultatene viser at kyrne brukte store beitearealer omkring setrene, og at de til dels oppsøkte de mest urterike områdene.
Sammendrag
Grazing behaviour of two milk cow herds in the summer farming landscape of Budalen, Sør-Trøndelag County, Norway was studied by GPS and field observations during five days in 2009. Preliminary results show that the modern herd (summer farm A) used large areas around the summer farm and to a great extent also different areas during the five days. Summer farm B (mixed herd) used a much smaller total grazing area, but still different tracks during the five study days.
Sammendrag
So far there are few studies of differences between moderate and lower yielding breeds with regard to grazing preferences. It is therefore a need for better knowledge of possible real differences. In this project herds with old and modern cattle breeds grazing in mountain summer farming areas in Trøndelag, Norway and Härjedalen, Sweden, are studied to identify possible differences with regard to plant and vegetation preferences.
Sammendrag
Denne artikkelen er en oppfølger av en artikkel i Meieriposten nr.6, 2010 som omhandlet forskjeller i mengde næringskomponenter i produkter fra "gammel" og "moderne" kurase. For å påvise eventuell stedsegenhet er det valgt å se på mengden av enkelte komponenter i produktene fløte og rømme fra "gamle" og "moderne" kuraser og sammenligne disse med mengden av de samme komponentene i beitefôret.
Forfattere
Torger Gjefsen Turid Strøm Thorbjørn Refsum Tone Beate HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt vindkraftverk ved Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS. Planområdet til Skogvatnet vindparkligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde ”Bévgge”. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” fra våren og gjennom sommeren. Enkelte reinsimler fra Sörkaitum sameby kan trekke helt vest mot området rundt Skogvatnet for å kalve. Simlene er sårbare for forstyrrelser i og like etter kalving. Rein fra Baste sameby brukerutredningsområdet fra slutten av juli og utover høsten. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Skogvatnet vindkraftverk varierer fra store til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta og hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. De negative konsekvensene av nettilknytningen kan reduseres ved å velge jordkabel fra trafostasjonen i utredningsområdet til Brynvatnet. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindkraftverket for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Rapporten er en konsekvensutredning vedrørende reindrift ved utbygging av dolomittbrudd iGranåsen i Vefsn kommune. Etablering av dolomittbrudd gir fra liten til middels negativ konsekvens for reindrifta i utredningsområdet. De negative konsekvensene kan minimaliseres ved at utbygger tar hensyn til reinen når den skal flytte igjennom og oppholde seg i og i nærheten av utredningsområdet. Forutsetningen er at all forstyrrende aktivitet i og rundt dolomittbruddet opphører i den perioden reinen flyttes gjennom utredningsområdet (foreslått som avbøtende tiltak).
Forfattere
Jørgen Mølmann Anne Linn Hykkerud Steindal Tor J. Johansen Gunnar BengtssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har gjennomført forsøk med radiobjeller av merkene Telespor og Vechtronichs på reinsimler fra Saltfjellet reinbeitedistrikt fra mai 2009 til desember 2010. I forsøket var Vechtronichssenderne betydelig mer driftssikre sammenlignet med Telesporsenderne. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de to sendertypenes evne til å rapportere gps-posisjon over gsm-nettet. Reineierne rapporterte at kartløsningen til Telesporsenderne var betydelig mer brukervennlig enn systemet til Vechtronickssenderne. Tilbakemeldingene fra reinbeitedistriktet så langt er at de har stor nytte av radiobjellene. Nytten består i hovedsak av driftsmessige fordeler og i mindre grad som forebyggende effekt mot tap av rein til rovvilt. På grunn av den høye anskaffelses-prisen oghøye driftskostnadene ved Vechtronichssenderne vil reinerne kunne kjøpe og drifte 5-6 ganger så mange Telesporsendere for det samme beløpet som tilsvarer en Vechtronichssender. Forutsetningen for at radiobjeller skal kunne ha nytteverdi som forebyggende tiltak i reindrifta er at det er god gsm-dekning innenfor reinbeiteområdet. Det er ikke tilstrekkelig å se på kartet til Telenor som viser teoretisk gsm-dekning i et område. Virkelig dekning må kontrolleres gjennom praktiske feltforsøk. I fremtiden bør derfor nye reinbeitedistrikt som vurderer å ta i bruk radiobjeller, gjennomføre en prøveperiode på et driftsår.