Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Direktoratet for naturforvaltning utvikler et overvåkingsprogram for alle verneområder i Norge, der fastsettelse av bevaringsmål står sentralt. Overvåkingen har til hensikt å følge opp om fastsatte bevaringsmål for verneområdene nås, samtidig ønskes aggregert nasjonal statistikk for utviklingen av naturmangfoldet i verneområder. Som en del av prosjektet ble det igangsatt et pilotprosjekt hvor overvåking av bevaringsmål skal gjennomføres i ca. 30 verneområder. Denne rapporten presenterer metoder og resultater fra utprøving av maler for overvåking i naturreservatene Sandehorten og Vistehorten (Oppland) og Gjellebekk (Buskerud). Reservatene spenner over naturtypene kulturmarkseng, kalktørrenger, kalkrike berg, ekstremrik myr og skog (edelløvskog, kalkfuruskog og rik sumpskog). Under utprøvingen er maler utarbeidet i et forprosjekt med arbeidsgrupper innen ulike hovednaturtyper benyttet. Både naturtyper og tilstandsvariabler er basert på Naturtyper i Norge (NiN). Metodene er testet ut, tidsbruk vurdert og forslag til endringer er beskrevet.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, fem innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver til Storefjorden og tilførselsbekker til vestre Vansjø i perioden oktober 2009 – oktober 2010. Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, Sæbyvannet og Mjær, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4 % av trærne var skadet, mens 1,7 % av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader hos bartrærne var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden (hhv. 1,2 og 1,4 % for gran og furu). Av treslagene gran, furu og bjørk er det fortsatt bjørk som er mest utsatt, der 9,4 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter, hovedsakelig av fjellbjørkemåleren, mens 9,2 % av bjørketrærne var angrepet av bjørkerustsopp og 3 % hadde skader med abiotiske årsaker.....
Forfattere
Guro HenselSammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2010.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The two spotted spider mite Tetranychus urticae is known to overwinter as hibernating females, and these partly inactive females may harbour Neozygites floridana. N. floridana is a fungal natural enemy of spider mites. The aim of this study was therefore to investigate whether N. floridana may be present inside living hibernating females of T. urticae throughout the winter season, and if so, in what prevalence and what stage of its fungal life cycle. Hibernating T. urticae females were investigated for the presence of fungal structures throughout one winter (October 12, 2006 to February 19, 2007) in field-grown strawberries in a cold climate in Norway (min. ambient temp -15.3oC). The study confirmed that N. floridana survived the winter as a semilatent hyphal body infection, protected inside live hibernating females. The beneficial fungus N. floridana is therefore ready to develop and sporulate as soon as climatic conditions permits, resulting in early season infection of T. urticae. An early-season infection of N. floridana that may result in the control of T. urticae in strawberries is important, since T. urticae is known to cause reductions in strawberry yield at much lower population levels in early season than in late season. For N. floridana to control T. urticae populations early in the spring, factors important for sporulation and dissemination of the fungus needs to be favoured. The adapted use of pesticides, especially fungicides might therefore be very important at this time of the year.