Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Maria Herrero May Bente Brurberg Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
I 2010 ble det totalt analysert 112 prøver. Av disse mottok Bioforsk 74 merket "OK-program" og 38 uten henvisning til program. Patogenet ble påvist i 43 av prøvene. Av 2 analyserte importsendinger var 1 positiv. P.ramorum ble påvist i planteskoler og hagesentre i Sør-Norge. Det ble påvist hovedsakelig på rododendron, men på 4 lokaliteter ble det funnet på pyramidelyng (Pieris japonica). P. ramorum ble påvist også i parker og friområder på Vestlandet (Bergen og Stavanger-området). Det ble bare påvist på rododendron. De fleste prøver ble analysert med real-time PCR. Et mindre antall prøver ble analysert ved isolering på selektivt dyrkingsmedium
Forfattere
Jon Anders Stavang Henrik TellevikSammendrag
Friske bringebær til konsum er ei attraktiv vare som blir etterspurd året rundt. Med produksjonsklare bringebærplanter (langskot) kan ein produsere bringebær utanfor frilandssesongen i veksthus eller i plasttunnelar. Då er prisane gode og berekningar viser at denne produksjonen kan verte ein lønsam måte å produsere bringebær på. Prismessig konkurrerer ein då med importbær. I 2009 vart det produsert over 2 500 tonn bringebær i Noreg, og av dette gjekk om lag 800 tonn til friskkonsum. Vi har lite erfaring med dyrking av produksjon av bringebær på langskot utanfor sesong i veksthus. Denne dyrkingsvegleiaren er utvikla over tre år (2009-2011) og byggjer på forskingsresultat som har kome fram i prosjekt støtta av Noregs Forskingsråd, Gartnerhallen, to prosjekt støtta av Innovasjon Noreg, og Regionalt Forskningsfond Vestlandet (BRINGINN). Bioforsk Ullensvang og Norsk Landbruksrådgjeving har fått økonomisk støtte frå Fylkesmannen si landbruksavdeling i Hordaland til å skrive denne rettleiinga. Vi rettar ei særleg takksemd til Bjørkevoll Gartneri som har gjort ein vesentleg eigeninnsats for å utvikle denne produksjonen, og dermed bidrege til denne rettleiaren.
Sammendrag
Tidligere forsøk med jordbær i kontrollert klima har vist at nitrogengjødsling før og under blomsterinitieringen kan gi tidligere og rikere blomstring i påfølgende sesong (Sønsteby m. fl. 2009). Den samme N-mengden tilført før blomsterdanningen hadde motsatt effekt, og forsinket og reduserte blomstringen. For nøyaktig tidfesting av innledningen på blomsterdanningen, og dermed riktig tidspunkt for gjødsling, ble parallelle felt med fire jordbærsorter etablert ved fem ulike lokaliteter fra sør til nord i Norge. For å fastlegge hvor lang tid det tar fra plantene eksponeres til kort dag (KD) til det kan observeres synlige anlegg til blomster i dissekerte kroner, ble det også gjort parallelle forsøk ved ulike temperaturer i klimarom (9, 12, 15, og 18 °C). Resultata viste at tidspunktet for blomsterdanningvarierte mye mellom sortene, men ble for alle sorter suksessivt forsinket ved økende breddegrad og høgde over havet, og ved avtakende temperatur i kontrollert klima. Hovedkonklusjonen av dette blir at tidspunktet for høstgjødsling må tilpasses såvel sort som geografisk lokalitet.
Sammendrag
Regionalt forskingsfond Vestlandet har gitt støtte til eit tre-årig prosjekt kalla ”Bærekraftig utviding av den norske bringebærsesongen; kortnamn BRINGINN”. Prosjekteigar er Innvik Fruktlager medan Bioforsk har det faglege og administrative ansvaret. Kortnamnet BRINGINN spelar på at bringebær må inn i tunnel eller veksthus skal ein klare å utvide sesongen, og at ein må vere innovative for å lukkast med eit slikt prosjekt. Omsetningsledda ser at det er rom for meir norske bringebær i marknaden, men det er viktig at vidare produksjonsvekst i hovudsak kjem i skuldersesongane for å unngå å mette marknaden midt i sesongen med påfølgande negativ prisutvikling.
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kiran Jella Jella KiranSammendrag
ClimaRice is a research project on climate change adaptation and rice production, livelihoods and food security in Tamil Nadu and Andhra Pradesh, India (http://www.bioforsk.no/climarice/). One objective of ClimaRice is to explore the potential for use of mobile technologies in the context of climate change adaptation in agriculture. Modern mobile telephone technology is a key component of the ongoing communication revolution which in turn has great potentials for social change and development. Farmers deal with day to day variability in weather conditions. This adaptation of farmers, e.g. towards weather forecasts, could be viewed as a short term analogy to the long term adaptations to climate change. Improved access to weather forecasts and other relevant warnings of weather driven events relevant to rice cropping such as plant pest and disease forecasting is another priority of ClimaRice. Most farmers are already using mobile phones for various day to day needs, but the technology has a wider potential in supporting their main profession; agriculture. Linking mobile technology with adaptation measures developed in ClimaRice projects could form new and powerful measures to meet the threats from climate change and provide support in sustaining rice production. As a first step ClimaRice researchers are using mobile technology to collect field research data when taking observations and conducting survey interviews in the field. The major advantages of a work flow based on mobile field data collection is that the sampled data can be directly posted from the field and stored in an online central database, reducing the risk of data loss. The integrated support for determining geographical position (GPS) automates the procedure of associating such information with the observations taken. The location information can also be used for quality control, e.g. to check whether the observations are taken in accordance with a predefined sampling plan. In addition to improving quality and efficiency of field data collection, valuable experience about performance of mobile phones under tropical field conditions is expected. Important aspects that will be considered are battery capacity under operational data collection, network coverage, screen visibility etc.
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag