Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Plantans vattenförbrukning regleras av det vatten som avdunstar genom porerna på bladens ovansida. Minskad tillgång på vatten ger något minskad tillväxt. Dålig vattentillgång går ut över fotosyntesen och stressarplantorna. Hur mycket man måste vattna beror på vädret. Sol och vind innebär mycket avdunstning. Gräsplantan förbrukar i genomsnitt 3-4 mm vatten/dygn. Hur ofta man måste vattna bestäms av växtbäddens förmåga att behålla och leverera vatten samt av djupet på rötterna.Det finns olika bevattningsstrategier. Idealet är att inte fukta jorden så mycket det bara går, utan istället hålla den lite åt det torra hållet närman vattnar. Den generella rekommendationen är att vattna USGA-greener var 4-5 dag med ca 15 mm. Ytor som har anlag för torrfläckar bör behandlas med vätmedel. Fröer som ska gro bör vattnas 6-8 ggr/dygn. Mest ekonomiskt är det att vattna på natten, i flera korta vattencykler.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Växter behöver näringsämnen i exakt det förhållande som motsvararväxtcellernas sammansättning.Det får aldrig uppstå brist på de näringsämnen som direkt påverkargräsplantans energiförsörjning via fotosyntesen - kalium, magnesium, järn och mangan.Kvävemängden har stark påverkan på gräsets tillväxt. Om kvävemängden ökar kommer sockerinnehållet i plantan att minska liksom andelen rötter hos plantan. En jämn näringstillförsel är viktig föratt undvika stressade plantor. Plantan utnyttjar gödningen sämre närväxtförhållandena inte är optimala (ljus, temperatur, vatten, mekanisk stress). Mycket gödsel under icke optimala förhållanden ger en svag planta. Det finns många olika gödseltyper att använda och några har särskilt gynnsamma effekter vad gäller sjukdomar.
Sammendrag
We overview the main goals and results of ongoing research on carbon cycle of agricultural lands in Hungary. This multi-scale and multi-objective research aims at a better understanding of CO2 exchange between agricultural ecosystems and the atmosphere. The integration of field measurements, laboratory measurements and remote sensing makes it possible to distinguish between and to evaluate the importance of different biotic and abiotic drivers of CO2 exchange on multiple spatial and temporal scales. Spatially representative data based on remote sensing provides invaluable information to constrain regional scale estimations of carbon balance of agricultural lands. The main three pillars of carbon cycle research in our case are field and laboratory measurements of soil respiration, field measurements of ecosystem CO2 fluxes (using the eddy-covariance method), and remote sensing based modelling of carbon cycle components. Measurement sites include various agricultural fields: crop rotation, peach plantation, croplands of a mixed agricultural landscape. Heterogeneous agricultural vegetation is a typical land cover type that occupies major parts ofHungary.
Forfattere
Knut Anders HovstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Anders HovstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The objective of this study is to explore and evaluate multifunctionality of dairy farming systems.Both current and potential new farming systems are examined using a model that combines ideas from mathematical programming and multi-criteria analysis. The first step is identifying variables with importance for multifunctionality. The different combinations of these variables are then examined using an algorithm that steps through the different combinations and generates a set of farmingsystems that are compared using multi-criteria analysis. This approach makes it possible to compare different farming systems with respect to several criteria. Examples of criteria are net farm income, labour input, N loss from soil, and ecological impacts. The ecological impacts of a farming system are quantified as an index using expert opinion. Sensitivity analysis will be used to examine how the weight assigned to each criterion affects the choice of farming system. The sensitivity analysis can thus provide valuable insight into how the preferences and values of individual farmers and stakeholders influence their perception of the “optimal” farming system. The model is flexible, new aspectsof multifunctionality can easily be integrated, and the model can be scaled up from the farm to the landscape or regional level.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Golfsporten legger beslag på tidligere jordbruks- og naturområder i Norge. Hvordan virker denne omleggingen inn på dyreliv, plantevekst og vannkvalitet? Hvor mye bidrar baneskjØtsel til utslipp av klimagasser, og er bruk av gjødsel og plantevernmidler en stor kilde til forurensning? Det er slike spørsmål denne teksten vil belyse. Effekten av golfere som reiser verden rundt som idrettsutøvere og turister er holdt utenfor. Det samme er transport til og fra hjemmeklubben, selv om denne typen problemstillinger er relevante i den politiske debatt både om miljø og klima.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Både gjødsel og vann er livsviktig for planter. Men samtidig er gjødsling og vanning meget sterke virkemidler som kan brukes for å styre plantenes vekst og utvikling. En britisk golfbanekonsulent, Jim Arthur, skrev i læreboka si: Spør en bonde om råd og gjør deretter presis det motsatte av hva han sa. Det var spørsmål om gjødsling og vanning han tenkte på da han skrev dette. Mens bonden ønsker stor avling, er målet på golfbanen å produsere gode spilleflater. Det er faktisk noe helt annet. Denne teksten går ikke i dybden på disse vanskelige temaene, men bringer noen hovedmomenter basert på forskning de siste åra.
Sammendrag
Det er mange organismer som vil livnære seg i grasmatta på en golfbane. Noen av plantene som vokser der ikke ønsket, og kalles ugras. Noen mikroorganismer snylter på grasplantene våre og reduserer livskraft og spillekvalitet. De fleste av disse er sopper, og skaden de gjør omtales som plantesykdommer. Det er mange andre biologiske årsaker til redusert graskvalitet også. Skader fra insekter, nematoder, villsvin eller andre skadegjørere kan være betydelige, men omtales ikke her. Bekjempelsen av skadegjørerne forbindes ofte med kjemikaliesprøyting, men for å lykkes med å skape en fin golfbane må vi tenke forebyggende plantevern helt fra planlegging og anleggsfasen. Det gjelder å legge forholdene til rette for at graset skal trives og å gjøre det vanskelig for konkurrentene. Et EU-direktiv slår fast at bekjempelse av ugras og sykdommer skal bygges på prinsippet om integrert plantevern. Det krever omfattende kunnskaper og forutsetter at alternativ til kjemikalier skal vurderes før det sprøytes. Bare personale med utdannelse og offentlig autorisasjon kan kjøpe og bruke kjemiske preparater på en golfbane, men alle kan bidra til å redusere bruken av kjemikalier. Det er også et spørsmål om holdninger blant golfere. Denne teksten har ikke som mål å gi greenkeepere tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre integrert plantevern, men den skal gi golfere og styremedlemmer litt innsikt i temaet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nesten alt mekanisk vedlikehold på greener vil forstyrre og gjøre putteflaten dårligere. Derfor får mange greenkeepere negative kommentarer når de utfører lufting eller dressing. Hvorfor skal du ødelegge greenen nå som den var så jevn og fin? Det er slitsomt for fagfolk å måtte forklare dette om igjen til alle golfere. Mekanisk vedlikehold er ikke motivert av skadefryd, men gjøres for å opprettholde spillekvalitet for fremtiden. Denne veiledningen forklarer hvorfor filt må kontrolleres og hvilke mekaniske virkemidler det er vanlig å bruke. Det finnes alternativt utstyr