Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigbjørn Stokke Silje Vang Jon Martin Arnemo Magnus Hansson Ole Roer Asle Stokkereit Erling L. Meisingset Børge Wahl Ingmar Slettemark Bjørnar Asmund Johnsen Gundula Bartzke Christer Moe Rolandsen Erling Johan SolbergSammendrag
Norge har lange tradisjoner for å utøve jakt og fiske, og det er fokus på at dette skal skje innen etisk forsvarlige rammer. I de siste 25 årene har spesielt hjorteviltet blitt en viktigere jaktressurs og i takt med dette har kravene til jaktutøvelse blitt skjerpet. I dag kreves det aktiv opplæring av nye jegere, samt en årlig skytetrening med innlagte tester for storviltjegere. I tillegg er hunden blitt en viktigere faktor, både for å drive fram viltet og for å finne eventuelle skadde dyr. Det stilles nå krav til at en godkjent ettersøkshund er tilgjengelig ved jakt på både elg, hjort og rådyr. Disse hundene skal ha bestått en ferskspor- og en blodsporprøve for å bli godkjent. Imidlertid foregår det ingen testing av ettersøkshundenes evne til å følge ett og samme dyr, noe som er påkrevet dersom intensjonen med kravet om ettersøkshund skal oppfylles. Det har nylig blitt vist at ettersøkshunder som sporet bjørn i liten grad evnet å følge den bjørnen de var satt til å spore. Direktoratet for naturforvaltning (DN) nedsatte derfor i 2010 en kontaktgruppe bestående av representanter fra DN, Norges Jeger- og Fiskerforbund samt Norsk Kennel Klub i den hensikt å evaluere den nåværende ordningen med opplæring og godkjenning av ettersøkshunder. Gruppas mandat var å gå gjennom gjeldende forskrift og instruks, samt å fremme forslag om nødvendige endringer basert på nyervervet kunnskap. Gruppa ønsket spesifikt å se på hvorvidt hunder som var godkjent etter ulike godkjenningsordninger fungerte etter hensikten. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble i den sammenheng forespurt om å gjennomføre evalueringen. For å evaluere hvorvidt en ettersøkshund evner å følge et spesifikt hjorteviltindivid, valgte vi å teste ettersøksekvipasjer (hund og fører) i forhold til GPS-merkede individer av elg og hjort. Til dette fikk vi disponere 13 GPS-radiomerkede elger som Faun Naturforvaltning administrerer i Gardermoenområdet, samt 5 GPS-radiomerkede hjorter fra Hordahjortprosjektet. Senderne ble så reprogrammert til å registrere dyrenes posisjoner hvert 5. minutt. I forkant av testene ble elgene eller hjortene oppsøkt og skremt av en person, hvorpå dyreindividets siste posisjon før skremming ble merket, og den umiddelbare fluktretningen ble registrert. Hvert av ettersøksdyrene ble observert direkte for å forsikre oss om at ingen medfølgende, umerka individer skulle kunne villede hunden. Ettersøksekvipasjen ble siden satt til å spore dyret etter en tidsforsinkelse på 2-22 timer, og fikk anledning til å holde på i en time før ettersøket ble avsluttet. I likhet med ettersøksdyrene ble sporruta til ettersøksekvipasjene registrert ved bruk av en GPS. Vi evaluerte så ekvipasjenes sporingsevne ved å sammenligne sporruta til ettersøksekvipasjen med sporruta til ettersøksdyret. NØKKELORD Norge, Akershus, Gardermoen, Hordaland, ettersøk, ettersøkshund, id-sporing, fersksporprøve, blodsporprøve, elg, hjort, GPS, GIS, radiomerking, modellering, skadeskyting KEY WORDS : Norway, Akershus, Gardermoen, Hordaland, tracking down wounded animals, dog used to track down wounded animals, idtracking, trials on fresh tracks, trials on blood-tracks, moose, red deer, GPS, GIS, radio-collaring, modelling, wounding
Forfattere
Pia Heltoft Jensen Lisa Munk Ghita Cordsen NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Karplanter er den viktigste organismegruppen for flesteparten av de landlevende dyregruppene – også for oss mennesker. 3Q-programmet til Norsk institutt for skog og landskap overvåker utbredelsen til karplanter i jordbrukslandskapet i forhold til arealbruk.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Avdeling for Landskapsressurser ved Skog og landskap har det nasjonale ansvaret for kartlegging av naturressursene jordsmonn, landskap, vegetasjon og arealbruk. Informasjon om disse natur-ressursene og avledete temakart finnes på kilden.skogoglandskap.no. Dette dokumentet gir en oversikt over kartdata produsert av Skog og landskap. Alle kartdata nevnt i dette dokumentet er fritt tilgjengelige og nedlastbare, unntatt AR5 og dyrkbar jord. AR5-data og dyrkbar jord er passordbeskyttet og er kun tilgjengelig for Geovekst og Norge digitalt parter. Dekning satt til heldekkende innebærer at hele Fastlands-Norge er kartlagt. Med landsdekkende menes at temaet er kartlagt over hele landet, men at det nødvendigvis ikke er heldekkende.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
I sommer er forskere på tur i Lyngsalpene for å kartlegge et av de aller mest verdifulle beiteområdene i Norge
Sammendrag
Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. I løpet av en tre-års periode har Bioforsk Nord Tjøtta kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal, som benytter denne driftsformen. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet, og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Dette prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.
Forfattere
Svein Skøien Arnold ArnoldussenSammendrag
Erosjonsrisikokart for jordbruksarealer er et viktig hjelpemiddel for å planlegge miljøtiltak i landbruket. Nå skal kartene oppdateres og gjøres mer presise.