Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sammendrag: Formålet med dette forsøket var å prøve ut prototype 2 av NoFence virtuelle gjerder på reinsdyr og registrere effekten av systemet på atferd hos forsøksdyra. Åtte voksne dyr ble merket og satt inn i et gjerdeanlegg der de ble tildelt fôr en gang per dag. Forsøket gikk over to dager. Første dag ble dyrenes atferd registrert i gjerdet med aktive NoFence klaver og siste dag ble dyrene observert da det fysiske skillegjerdet ble åpnet. Prototype 2 var i denne utprøvingen forbedret med vibrasjon i tillegg til lydsignaler og strømstøt hvis dyret krysset den virtuelle gjerdegrensen. Klavene kunne i tillegg fjernstyres og ble slått av da dyrene ikke var under observasjon. Da skillegjerdet ble åpnet passerte hele flokken gjennom åpningen uten store tegn til nøling eller ubehag. Reinen ristet på hodet og kvapp til da strømstøt ble utløst, men respekterte ikke strømsignalet nevneverdig. Det kan tenkes at reinen trenger lenger tid for å lære seg assosiasjonen mellom varselsignaler og gitte områder i omgivelsene. Resultatene fra denne utprøvingen har imidlertid synliggjort behovet for ytterligere praktiske justeringer som må til for å tilpasse NoFence systemet til reindriftens behov og reinens atferd og levevis.
Sammendrag
The aim of this experiment was to investigate the effects of different winter weather conditions on shelter seeking behaviour of horses and their preference for additional heat. A total of 17 horses from different breeds were habituated to an experimental paddock with a double-room shelter. In one of the rooms a 1500 W infrared heater provided radiation heat, the other room was not heated. The horses were turned out in their regular paddocks for two hours and then moved to the experimental paddock, where they could stay either in the heated room, in the non-heated room or outside in the 10x6 m paddock. Using instantaneous sampling at one-minute intervals for one hour, a present observer recorded horse’s behaviour and location. A weather station recorded data on wind (directions and speed), precipitation, temperature and sunshine. We registered the horses’ breed, exercise level, body weight, height and body condition, and samples of the horses’ coats were taken for length and quality registration. A Kruskal Wallis test was performed on the preliminary data. We observed great individual differences in the horses’ preferred location under different weather conditions. Horses increased their activity during low temperatures, combined with wind and/or rain (P<0.05). Ponies and warmblood horse breeds used the heated room to a greater extent than cold blood horse breeds (P<0.05). Horses with a low coat sample weight used the shelter more than horses with a large coat sample weight (P<0.05), and individuals with a large body condition score moved around more than individuals with a low body condition score (P<0.05). Muscle shivering was only observed during mild weather and rain. In conclusion, not only the horses breed but its body condition and coat characteristics also affect thermoregulation during winter weather. General activity also seemed to increase with wind, low temperatures and rain.
Sammendrag
Blanketing of horses is a very common management routine. Sometimes, this practice may seem unjustified. Therefore, we wanted to investigate the preferences of the horses themselves. First we developed a method by which the horse learned to communicate its wishes. Thirteen horses were trained to associate three different neutral visual symbols presented to them on a board with the actions 1) blanket is taken off, 2) blanket is put on, and 3) stay as is, and subsequently to communicate their wish by pointing at the relevant symbol. These horses had experience of wearing a blanket, but daily routines varied. All individuals which started the training programme succeeded in learning the task. Second, we tested the horse’ opinion under differing weather conditions. Horses normally wearing a blanket were tested with the blanket on, and those which normally did not, without. At the test days, the horse was taken out of its group and placed in a round pen. To be allowed to leave the round pen and join its pals again, the horse first had to make a choice among two symbols presented to them; to stay as is or to have the blanket removed/put on. The test was repeated under different climatic conditions (from -15 to + 20°C, sunny days and days with precipitation and wind) for each horse during winter, spring and autumn 2013. Preliminary results show that all horses made “sensible” choices. Nine out of the 13 horses wanted to remove the blanket for at least one test day. Naturally, cold blooded horses more often preferred to stay without, and shaved warm blooded horses more often preferred to stay blanketed. However, there were individual differences in both groups, showing that owner perception and the horse own opinion not always matched.
Sammendrag
Bioforsk ønsket mer kunnskap om den sosiale og kulturelle effekten av å introdusere elektroniske hjelpemidler i reindrifta. Vi presenterte derfor en spørreundersøkelse med mål om å kartlegge reindriftas holdninger til slike hjelpemidler. 62 % av respondentene var positive til elektronisk overvåking av dyrene, 35 % var positive til elektronisk øremerking, 15 % var positive til elektronisk veiing, mens bare 4 % var positive til elektronisk sorteringssystem. Halvparten av respondentene mener ikke elektroniske hjelpemidler vil true den tradisjonelle reindriftsnæringa.
Sammendrag
Mange hesteeiere bruker dekken på sine hester under ulike forhold, både når de er ute, når de står inne, når de ris og under transport, men det finnes ingen oversikt over hvor stort omfanget av dekkenbruk er og hvilke oppfatninger hesteeierne har om bruk av dekken. Innlegg på nettsider, i blogger og i ulike hestetidsskrifter tyder på at hesteeiere har veldig klare, men likevel svært forskjellige oppfatninger om dekkenbruk. Hensikten med denne spørreundersøkelsen var å kartlegge bruk av dekken til hest i Norgeunder ulike vær- og oppstallingsforhold og for ulike hesteraser. Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse med til sammen 41 spørsmål til hesteeiere og andre med ansvar for stell av hest om bruk av dekken. Spørsmål og aktuelle svaralternativer ble lagt inn i programmet Quest-back. Spørreundersøkelsen ble publisert på nettstedet til Norsk hestesenter, Norsk Rytterforbund, Norsk Travselskap og nettsiden www.hest.no, samt på nettsidene til NMBU, Veterinærinstituttet (VI) og Bioforsk og også spredt via Facebook. Undersøkelsen ble besvart av totalt 2075 personer som drev med hest. Majoriteten av hesteeierne (55,1 %) var i aldersgruppen 20 – 39 år og 95,6 % av hesteeierne var kvinner. Varmblods ridehest utgjorde den største gruppen (25,1 %) og deretter kom kaldblods ridehest (19,1 %) og Islandshest (14,6 %), men både varmblods og kaldblods travere, engelsk fullblods, arabisk fullblods, frieser og ulike ponnier var representert i materialet. 53,6 % av de 2075 hesteeierne oppga at hestene ble holdt i en isolert stall (med/uten varme) om vinteren, mens 16,5 % oppga at hestene var i en uisolert stall og 25,3 % at hestene gikk i et løsdriftssystem med tilgang til leskur. 83,7 % av de 2075 hesteeierne oppga at de brukte dekken på hestene under gitte forhold når de var ute, mens 16,3 % oppga at de aldri brukte dekken. De viktigste årsakene til at hesteeierne brukte dekken var lave temperaturer, nedbør og vind samt når hesten var svett etter bruk. Det var spesielt ved utetemperaturer under + 10 °C at det ble benyttet dekken på hester som gikk ute. 35,2 % oppga at hesten ble klippet. Nesten 95 % av hesteeierne som hadde varmblods ponnier eller varmblods ride- og kjørehester, oppga at de brukte dekken når hesten var ute. Bare 65,8 % av hesteeiere med kaldblods ponnier oppga at de brukte dekken når hesten var ute, mens tilsvarende tall for hesteeiere med kaldblods ride- og kjørehester var 78,8 %. 59,1 % av eierne bruker dekken på hesten når den står inne. For hester som var oppstallet i isolert stall om vinteren, svarte 92,5 % av hesteeierne at de benyttet dekken på hesten når den var ute, mens tilsvarende tall for hester oppstallet i uisolert stall eller uteboks var 86,9 % og 64,0 % i løsdriftssystemer med utegang. Blant de hesteeierne som klippet hesten sin var det 97,8 % som brukte dekken under noen forhold når hesten var ute, mens tilsvarende tall for de hesteeierne som ikke klippet hesten var 76,0 %.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag