Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivano Brunner Mark R. Bakker Robert G. Björk Yasuhiro Hirano Martin Lukac Xavier Aranda Isabella Børja Toril Eldhuset Heljä-Sisko Helmisaari Christophe Jourdan Bohdan Konôpka Bernat Claramunt López Carolina Miguel Pérez Hans Persson Ivika OstonenSammendrag
Background and Aims: Forest trees directly contribute to carbon cycling in forest soils through the turnover of their fine roots. In this study we aimed to calculate root turnover rates of common European forest tree species and to compare them with most frequently published values. Methods: We compiled available European data and applied various turnover rate calculation methods to the resulting database. We used Decision Matrix and Maximum-Minimum formula as suggested in the literature. Results: Mean turnover rates obtained by the combination of sequential coring and Decision Matrix were 0.86 yr−1 for Fagus sylvatica and 0.88 yr−1 for Picea abies when maximum biomass data were used for the calculation, and 1.11 yr−1 for both species when mean biomass data were used. Using mean biomass rather than maximum resulted in about 30 % higher values of root turnover. Using the Decision Matrix to calculate turnover rate doubled the rates when compared to the Maximum-Minimum formula. The Decision Matrix, however, makes use of more input information than the Maximum-Minimum formula. Conclusions: We propose that calculations using the Decision Matrix with mean biomass give the most reliable estimates of root turnover rates in European forests and should preferentially be used in models and C reporting.
Forfattere
Fride Høistad Schei Hans Blom Ivar Gjerde John Arvid Grytnes Einar Heegaard Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Theo RuissenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Meir enn 20 000 km2 av Norge er no gratis tilgjengeleg på nett som vegetasjonskart. Feltarbeidarar tilknytta Skog og landskap har traska land og strand rundt i 40 år og kartfesta vegetasjonstypar.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne VåbenøSammendrag
For å øke fruktbarheten hos norsk sau ble finsk landrase importert og utprøvd i kryssing med norske raser fra 1967-76. Det er gitt et sammendrag av forsøksresultata og presentert beregninger fra den første tida finsk sau ble kryssa inn i praktisk sauehold. Nors kvit sau (NKS) er ikke tilført finsk blod etter 1992. I rapporten er det vist at 2000-årgangen av avkomsgranska NKS-værer i middel hadde ca. 5,8 % og 2009-årgangen ca. 4,5 % finsk blod. Regresjonsanalyser for avlsverdier (indekser) for ulike egenskaper på andelen finsk blod i værene, viser at finneinnslaget gir økt slaktevekt hos lam, mer fett på slakta (som er uønsket), dårligere melkeevne hos søyene og økt lammetall. Med unntak av dårligere melkeevne, er dette i tråd med de tidligere forsøksresultatene. Mulige årsaker til lavere melkeevne og virkning av finsk innslag på andre egenskaper som kroppsvekt, fôrforbruk m.fl. er drøfta. Finneinnslaget på ca. 4,5 % i NKS i dag gir en økning i lammetallet på ca. 0,10 lam pr. fødsel. Med det høge lammetallet som er oppnådd gjennom avlsarbeidet de siste 10-12 åra er det ikke aktuelt å tilføre NKS nytt finsk blod.
Forfattere
Arne VåbenøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane nordvest i Europa er eit gammalt kulturlandskap som har blitt kontinuerleg skjøtta gjennom sviing og beiting i minst 5000 år. Vegetasjonen er i stor grad karakterisert av lyngplanter, men med variasjonar i plantesamansettinga både mellom geografiske regionar, og i forhold til bruk. Opphøyr av tradisjonell drift har ført til at kystlyngheiane i dag er klassifisert som trua i heile Europa, og har kome på raudlista over naturtypar i Noreg. Auka fokus på ivaretaking av kystlyngheiane har gjort det nødvendig å betre kunnskapsstatusen kring skjøtsel av dette kulturlandskapet. Velle undersøkjer korleis sviing i kombinasjon med beiting må tilpassast den biogeografiske nord-sør gradienten langs kysten. Stadig fleire av dei norske kystlyngheiane er i dårleg hevd, og Velle kvantifiserer korleis høg røsslyngalder påverkar gjenveksten av vegetasjon etter sviing. Vidare vert det undersøkt om bruken i kystlyngheiane fører til ein auke av artar med stor geografisk utbreiing etter sviing (biotisk homogenisering), og om røykindusert spiring i røsslyngfrø kan vere ein kulturbetinga eigenskap i dette økosystemet. Arbeidet til Velle syner at lyngsviing saman med beiting framleis har ei viktig rolle i skjøtselen av kystlynghei, både for å hindre gjengroing, for å få meir variasjon i plantesamansetnaden og for å fornye røsslyngen. Geografi, veksestad (habitat) og alder på røsslyngplanta påverkar vegetasjonssamansettinga og vekstraten til vegetasjonen etter sviing, noko ein må ein ta omsyn til i utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar. Arbeidet peikar på at ulikskapar i regenereringsevne hos røsslyng gjer at brannrotasjonar bør bestemmast ut i frå røsslyngen sin vekst og ikkje alder. Velle syner at gammal kystlynghei har eit restaureringspotensiale, og at artane som kjem inn etter sviing er naturlege artar som høyrer til i dette økosystemet. Dette er det første arbeidet som antydar at røykindusert spiring hos røsslyngfrø langs kysten her til lands skuldast ei evolusjonær tilpassing til skjøtsel, og syner viktigheita lyngsviinga har hatt over tid.