Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse til norske hesteeiere som tok for seg spørsmål om oppstalling, luftegårder og beite. Undersøkelsen ble spredt via internett og ble besvart av totalt 2075 personer som drev med hest. Hele 27,5 % oppga at hestene ble holdt i løsdrift/utegang, mens 53,6 % oppga at hestene ble holdt i isolert stall og 16,5 % oppga uisolert stall. Majoriteten av hestene (53,1 %) som ble holdt i tradisjonelle staller var i luftegård 5 – 10 timer pr. dag og 35,0 % var i luftegård > 10 timer pr. dag. På vinterstid ble 35,3 % hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser holdt i luftegårder som var < 300 m2. Blant hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser var det 23,0 % som ble holdt enkeltvis i luftegårdene, mens de resterende ble holdt to eller flere sammen. 84,0 % av respondentene svarte at hesten gikk på beite hele døgnet en periode på sommeren. Undersøkelsen tyder på at hester av kaldblodstype tilbringer mye tid ute og oftest i gruppe, mens spranghester opplever størst restriksjoner på atferdsmessige behov, med minst beitebruk, kortest tid i luftegård og minst gruppehold.
Sammendrag
Reasons for performing study: Horses may adapt to a wide range of temperatures and weather conditions. Owners often interfere with this natural thermoregulation ability by clipping and use of blankets. Objectives: To investigate the effects of different winter weather conditions on shelter seeking behaviour of horses and their preference for additional heat. Study design: Observational study in various environments. Methods: Mature horses (n=22) were given a free choice test between staying outdoors, going into a heated shelter compartment or into a nonheated shelter compartment. Horse location and behaviour was scored using instantaneous sampling every minute for one hour. Each horse was tested once per day and weather factors were continuously recorded by a local weather station. Results: The weather conditions influenced time spent outdoors, ranging from 52 % (of all observations) on days with mild temperatures, wind and rain to 88 % on days with less than 0°C and dry weather. Shivering was only observed during mild temperatures and rain/sleet. Small Warmblood horses were observed to select outdoors less (34 % of all observations) than small Coldblood horses (80 %). We found significant correlations between hair coat sample weight and number of observations outdoors (ρ = 0.23; P = 0.004). Conclusions: Horses selected shelters the most on days with precipitation and horses changed from a nonheated compartment to a heated compartment as weather changed from calm and dry to wet and windy. Horse breed category affected the use of shelter and body condition score and hair coat weight were associated with voluntary shelter selection.
Forfattere
Elke Hartmann Knut Egil Bøe Janne Winther Christensen Seppo Hyyppä H Jansson Grete H. M. Jørgensen Jan Ladewig Cecilie Marie Mejdell Yezica Norling Margareta Rundgren Susanne Särkijärvi Eva Søndergaard Linda J KeelingSammendrag
Keeping horses in groups is widely recommended but limited information is available about how this is implemented in practice. The aim of this survey was to describe how horses are kept in the Nordic countries in relation to sex, age, breed, and equestrian discipline and to assess owners’ attitudes toward keeping horses in groups. Horse owners in Denmark, Finland, Norway, and Sweden were approached using a web-based questionnaire, which was translated into 4 languages and distributed online via equestrian forums, organizations, and social media. The number of respondents was 3,229, taking care of 17,248 horses. Only 8% of horses were never kept in groups, 47% were permanently grouped for 24 h/d, and 45% were stabled singly but grouped during turnout. Yearlings were most often permanently kept in groups (75%), mares and geldings more commonly during parts of the day (50 and 51%, respectively), and stallions were often kept alone (38%). Icelandic horses were more likely to be permanently kept in groups (36%) than warmbloods (16%) and ponies (15%). Twice as many competition horses (51%) were never grouped compared with horses used for breeding (20%) or leisure purposes (15%). The majority of respondents (86%) strongly agreed that group housing benefits horse welfare and that it is important for horses to have the company of conspecifics (92%). Nevertheless, not all horses were kept in groups, showing that attitudes toward group housing may not necessarily reflect current management. The risk of injury was a concern of many respondents (45%), as was introducing unfamiliar horses into already established groups (40%) and challenges in relation to feeding in groups (44%). Safety of people (23%) and difficulties handling groupkept horses (19%) were regarded as less problematic. Results suggest that the majority of horses have the possibility to freely interact with other horses, either as fulltime members of a group during 24 h/d or during turnout. Future research should address the extent to which being a part-time member of a group affects horse welfare. For permanent group housing to become more widespread, such as it is the case for most farm animals, future research could focus on solving some of the reoccurring problems perceived with keeping horses in groups. The dissemination of evidence-based information on all aspects around keeping horses in groups can ultimately stimulate further positive changes in the management of group-kept horses.
Sammendrag
Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
grete h m jørgensen Lise Aanensen Cecilie Marie Mejdell Knut Egil BøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Egil Bøe Cecilie Marie Mejdell Grete Helen Meisfjord JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Egil Bøe Grete Helen Meisfjord Jørgensen Cecilie Marie MejdellSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2014
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag