Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Guro Brodal Iben Margrete Thomsen Eleonora Høst Heidi Røsok Bye Arne Stensvand Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro Brodal Iben Margrete Thomsen Eleonora Høst Heidi Røsok Bye Arne Stensvand Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er utfordrende med redusert jordarbeiding i fuktige somre, spesielt på dårlig drenert jord. Betydningen av god grøftetilstand ble svært tydelig i 2013, etter at vi fikk mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt i mai og juni.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kornarealet har gått kraftig tilbake siden år 2000. Størst nedgang i kornareal finner vi i flatbygdene på Østlandet. Nær halvparten av kornarealet som har gått ut av produksjon her har blitt lagt om til gras. Den største prosentvise nedgangen finner vi i de mer marginale kornområdene i skogbygdene. Her blir tapt kornareal i mindre grad erstattet med økt grasproduksjon, og jordbruksareal forsvinner helt ut av produksjon. Kornprodusentene opplever ofte skifter under 15 dekar som små og utfordrende å drive videre med kornproduksjon gitt dagens rammevilkår, og oppgir at kornøkonomien må bedres for å sikre videre drift av disse arealene. 39 % av kornprodusentene oppgir at arealavhengige tilskudd er de viktigste virkemidlene for å sikre at jordstykker under 15 dekar fortsatt brukes til kornproduksjon. Kartene i denne rapporten illustrerer at der det er gode driftsforhold på en stor andel av arealet, er det også mye fulldyrka areal. Det betyr at i områder med relativt lite fulldyrka areal, og derfor større transportutfordringer mellom skifter, er det også en høyere andel av mer tungbrukt areal. Resultatet fra beregningen om hvor mye det fulldyrka kornarealet vil reduseres om en utelater jordstykker på under 15 dekar viser at det er Østfold og Akershus som vil ha minst reduksjon i areal under et slikt scenario, med en reduksjon på 7-8 prosent. Telemark vil miste mest areal, rundt 20 prosent, mens Oppland ville få en reduksjon på 14 prosent.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Ved utgangen av 2013 er 8 734 km2 kartlagt som fulldyrka jord og 13 037 km2 kartlagt som dyrkbar jord i Norge. Dette utgjør henholdsvis 2,9 og 4,3 prosent av landarealet. En fullstendig oversikt er tilgjengelig på fylkes- og kommunenivå i Ressursoversikt 02/2014 fra Skog og landskap.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag