Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
NIBIO-stipendiat Olav Hegnar disputerer i dag for doktorgrad ved NMBU. Temaet for oppgaven er hvordan sopper bryter ned ved og hvordan vi kan benytte denne kunnskapen til bedre å beskytte trefasader.
Sammendrag
Det er kanskje ikke noe du tenker så mye på, men både bakken vi går på og jorden vi dyrker påvirkes av klimaendringer.
Sammendrag
Trevirke er fornybart og det binder CO2, men hvordan kan vi sikre lang levetid til trematerialer i konstruksjoner på en effektiv og miljøvennlig måte? Internasjonalt samarbeid og engasjement er en del av løsningen.
Sammendrag
Landsskogtakseringen ble i går tildelt Eidsvold Værks skogpris under konferansen «Skog og tre 2019». Prisen deles årlig ut til en organisasjon eller en person som har gjort en spesiell innsats for å fremme skogbruk i Norge.
Sammendrag
Utendørs trekonstruksjoner må stå imot vær og vind, og økt fokus på miljø og klima har gitt nye trebehandlingsmetoder og nye måter å bruke tre på som gir et mindre klimaavtrykk. Hva om vi kan utnytte trevirkets iboende egenskaper og skape estetisk tiltalende trefasader ved naturlig væraldring og svertesoppvekst?
Sammendrag
Landsskogtakseringen, som ble opprettet i 1919, har i 100 år gitt verdifull informasjon om ressursene i skogen. Denne uken er mer enn 200 forskere fra 30 land samlet for å feire hundreåringen.
Sammendrag
Tre tusen bøker er allerede solgt. Mange fant nok "Den fantastiske skogen" under årets juletre.
Sammendrag
Et foredrag om det fascinerende ved skog
Sammendrag
Avfallsprodukter fra storsamfunnet utgjør en næringsstoffressurs for landbruket. Vi undersøkte gjødselvirkningen av noen utvalgte avfallsprodukter fra storsamfunnet med tanke på bruk til økologisk korn.
Forfattere
Ursula BrandesSammendrag
Antall fremmede invaderende arter øker kontinuerlig. De truer miljøet, og skjøtselen av dem er utfordrende og ressurskrevende. Biologiske invasjoner er komplekse. Ved kryptiske invasjoner, er det usikkert om en art er stedegen eller fremmed i det undersøkte området. Nyere forskning har fokusert på introduksjonshistorien til fremmede arter og hvordan dette påvirker invasjonen. Introduksjonshistorien påvirker den genetiske strukturen til fremmede populasjoner, og dette kan være en viktig faktor ved biologiske invasjoner. I dette PhD-prosjektet, fokuserer jeg på den nordligste spredningen av busken C. scoparius. Ved å undersøke de nordligste populasjonene genetisk forsøker vi å skille mellom naturlig ekspansjon og menneskelige introduksjoner. Jeg beskriver hvordan introduksjonshistorien kan påvirke invasjonen av gyvel (Cytisus scoparius). Videre ble genetiske mønstre undersøkt innenfor det naturlige utbredelsområdet i Europa, og samspillet mellom stedegne populasjoner og innførte populasjoner i det naturlige utbredelsområdet ble undersøkt. Til slutt undersøkte vi effekten av C. scoparius på vegetasjonssammensetningen i et truet lynghei-økosystem i det invaderte området. Vi fant ut at C. scoparius har blitt introdusert til Norge ved flere anledninger og fra flere forskjellige områder, med høye nivåer av genetisk blanding. Det høye propagultrykket og det store genetiske mangfoldet øker trolig invasjonssuksessen. Genetiske mønstre i det naturlige utbredelsesområdet viste at de ulike populasjonene faktisk har blitt transportert rundt her. Dette kan føre til blanding av populasjoner av ulikt opphav allerede i artenes opprinnelige utbredelsesområde, og videre være kilde til videre introduksjoner i det nye området. Tidligere studier av C. scoparius i Danmark har antydet at vi både finner en stedegen og en introdusert populasjon. Vi fant ut at de ulike populasjonene hybridiserer og at den stedegne populasjonene er truet av genetisk innblanding fra den fremmede populasjonen. Dette fører til at den stedegne populasjonens fenotype med dvergformet vekst er truet av utryddelse. Vår undersøkelse av en lynghei i Norge viste at C. scoparius hadde en negativ påvirkning på vegetasjonen. Dekningen av dvergbusker ble redusert og tilgangen på nitrogen økte. Resultatene viser at C. scoparius er fremmed i Norge, den påvirker truede økosystemer, og det er tydelig behov for skjøtsel av disse områdene.