Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Sammendrag

Numerous species of wild berries are abundant in the Nordic forests, mountains and peat lands. They ripen throughout the early summer until late autumn. Both lingonberry (Vaccinium vitis-idaea) and bilberry (Vaccinium myrtillus), that are among the most picked wild berries, are characteristic field layer species in boreal forests. Other species that have potential of being better exploited are cloudberry (Rubus chamaemorus), crowberry (Empeterum nigrum), bog blueberry (Vaccinium uliginosum), arctic bramble (Rubus arcticus), wild strawberries/woodland strawberries (Fragaria vesca) and wild raspberries (Rubus idaeus). Wild berries have always been an important part of the Nordic cuisine. However, only about 5–10 per cent of the annual wild berry crop of approximately a billion kilograms are currently picked for private or commercial consumption. There are several challenges towards an increased utilization as year-to-year variation in crop, topography, logistics of berry picking including traceability, fragmented sector structure and the high share of unprocessed raw material in export. The scientific interest for these berries have in the recent years focused on their value concerning human health benefits. Nevertheless, commercialization and innovation of wild berries should focus on multiple use of the whole raw material into many different products. The Nordic wild berries are perfectly adapted to their environment and are well suited to studies of environmental effects on growth, development and quality. Additionally, they represent a valuable genepool for future breeding.

Til dokument

Sammendrag

Det er en rivende utviking i produksjon av spesial øl i Norge og etterspørselen etter norske råvarer - malt, humle og urter - er økende. Prosjektet har vist at en kan produsere malt med god kvalitet i Norge, men sortsgenskaper som er sentrale for malting vektlegges ikke spesielt i norsk byggfordling, og ingen norske byggsorter er per i dag godkjent som maltbygg. Ønsker en å dyrke godkjente maltbyggsorter, må en ta i bruk utenlandske sorter som Marthe og Quench. Dette er i stor grad relativt seine 2-radssorter som bare kan dyrkes i de beste korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag. Skal en dyrke maltbygg i områder med begrenset veksttid, er en avhengig av å ta i bruk 6-radssorter som krever kortere veksttid fram til modning, for eksempel Arve og Varde. En del sentrale kvalitetsegenskaper er mindre gunstige hos 6-radssortene. Dette gjelder først og fremst egenskaper som påvirker maltutbyttet, liksom kornstørrelse og kornstørrelsesfordeling. Gamle sorter som er egnet for malting, liksom Varde og Domen, har dyrkingsmessige utfordringer knyttet til lange og svake strå som lett gir legde og kvalitesforringelse av kornet. Store forskjeller mellom år for avling og maltkvalitet for ellers like dyrkingsbetingelser, tyder på at en må regne med betydelge årsvariasjoner ved dyrking av maltkorn under norske værforhold...

Sammendrag

Norges marginale jordbruk og klima har satt sitt preg på våre mattradisjoner. Råvarene har vært tilgjengelige i relativt korte sesonger, og ofte i store mengder – f.eks. gjennom torskefiske, sildefiske, innhøsting av korn, opptak av potet og slakting av dyr. Behovet for å konservere råvarene til et helt års konsum, har derfor satt sitt preg på den norske matkulturen. Denne artikkelen berører norsk matkultur i selvbergingshusholdets tid. Selvbergingshusholdet ble i flere bygder holdt levende til langt utpå 1900-tallet, og fikk igjen aktualitet under andre verdenskrig. Tradisjoner basert på dette husholdet preger fortsatt dagens matkultur.