Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Svineribbe, pinnekjøtt eller lutefisk? Dette er julemat som produseres på svært ulike ressurser. Ribbe av sau er derfor eldre enn ribbe av svin. Som julaftensmat står likevel lutefisken i en særstilling. Hvorfor er det slik?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Puspas er en gryterett med spesiell tilhørighet til Bergen. Retten blir ofte omtalt som bergensernes utvidede variant av fårikål. I tillegg til fårekjøtt og kål, inneholder retten gulrot, kålrot og gjerne andre grønnsaker. Hel pepper blir gjerne brukt i retten, på samme måte som vi kjenner fra fårikål.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Sodd er en samlebetegnelse på ulike retter som har kraft (avkok) som basis. Kraften kan være kokt på kjøtt eller fisk, gjerne sammen med urter og grønnsaker. Sammen med kraften serveres gjerne kjøtt- eller fiskestykker, grønnsaker, erter, byggryn, melboller og potet. Sodd er et eldre begrep enn suppe, men både kjøttsupper og fiskesupper representerer sodd.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Surkål er finsnittet kål som kokes og smaksettes med eddik og sukker, og gjerne karve. Den norske surkålen skiller seg fra andre lands fermenterte varianter ved at den syrlige smaken framkommer ved tilsetting av eddiksyre. I tillegg er den norske surkålen søt, siden det tilsettes sukker. Siden norsk surkål ikke er fermentert, har den ikke probiotiske egenskaper.
Sammendrag
Økt bruk av utmarksbeite står på den nye regjeringens arbeidsliste. Skal dette lykkes bør det umiddelbart settes i verk tiltak for å rette opp skaden som forgjengerne la opp til i sin opplysningsstrategi for et bedre klima. Dette må prioriteres høyt - før både rekruttering av folk til næringa og selvforsyning av mat er en saga blott.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Fermentering eller gjæring er en type oksidasjon (ufullstendig forbrenning) som foregår ved hjelp av mikroorganismer som bakterier og sopp i samspill med enzymer. Fermentering skjer av seg selv i en rekke biologiske prosesser i naturen, men kan også settes i gang og styres og kontrolleres. Mennesket har lært seg å utnytte og legge til rette for fermentering for å foredle og konservere en rekke næringsmidler. Eksempler på fermenterte produkt er brød, ost, surmelk, sauerkraut, yoghurt, øl, vin, rakfisk, salami, soyasaus, sjokolade og kaffe. Vinterfôret til grasspisende dyr, som storfe og småfe, konserveres også ved fermentering. Produktet kalles surfôr eller silofôr, og pakkes og emballeres gjerne som rundballer.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Bondelag vil samarbeide for å øke bevissthet og bruk av sesongbaserte lokale råvarer (Nationen 7.6.21), sett i sammenheng med betydningen av et åpent kulturlandskap. De vil også stimulere til økt oppmerksomhet på matsvinn. Er økt fokus på sesongens råvarer til det beste for et bærekraftig matforbruk i Norge? Svaret er ja dersom vi inkluderer råvarer fra sesongen for konservert mat.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
FNs klimapanel sier at alle land skal produsere mat på egne ressurser. Natur- og kulturverdier representerer disse ressursene. Det ligger utallige muligheter for å utvikle og skreddersy matopplevelser som bidrar til å nå bærekraftsmålene. Hvilke muligheter er dette, og hvordan kan aktører langs verdikjeden fra jord og fjord til bord synliggjøre sitt samfunnsbidrag? Miljøutfordringene verden står overfor styrker oppmerksomheten omkring bruk av natur- og kulturverdier i opplevelsesproduksjonen. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter. Dette gir muligheter for økt verdiskaping gjennom bærekraftig matproduksjon, foredling og servering. Hvis mulighetene fullt ut skal la seg realisere, kreves tverrfaglig kompetanseheving langs verdikjeden fra jord og fjord til bord. Seminaret gir en oversikt over aktuelle tema langs verdikjeden der utvikling av bærekraftige matopplevelser bidrar positivt – både for miljøet, gjesten og næringene.