Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Agder. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Finnmark. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra vervåkingsprogrammet 3Q for Nordland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Norge. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Trøndelag. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Vestfold og Telemark. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Abdelhameed Elameen Cornelya Klutsch Ida Marie Luna Fløystad Geir Kjølberg Knudsen Marco Tasin Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Knowledge about population genetic structure and dispersal capabilities is important for the development of targeted management strategies for agricultural pest species. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella (Lepidoptera, Yponomeutidae), is a pre-dispersal seed predator. Larvae feed on rowanberries (Sorbus aucuparia), and when rowanberry seed production is low (i.e., inter-masting), the moth switches from laying eggs in rowanberries to apples (Malus domestica), resulting in devastating losses in apple crops. Using genetic methods, we investigated if this small moth expresses any local genetic structure, or alternatively if gene flow may be high within the Scandinavian Peninsula (~850.000 km2, 55o - 69o N). Genetic diversity was found to be high (n = 669, mean He = 0.71). For three out of ten tetranucleotide STRs, we detected heterozygote deficiency caused by null alleles, but tests showed little impact on the overall results. Genetic differentiation between the 28 sampling locations was very low (average FST = 0.016, P < 0.000). Surprisingly, we found that all individuals could be assigned to one of two non-geographic genetic clusters, and that a third, geographic cluster was found to be associated with 30% of the sampling locations, with weak but significant signals of isolation-by-distance. Conclusively, our findings suggest wind-aided dispersal and spatial synchrony of both sexes of the apple fruit moth over large areas and across very different climatic zones. We speculate that the species may recently have had two separate genetic origins caused by a genetic bottleneck after inter-masting, followed by rapid dispersal and homogenization of the gene pool across the landscape. We suggest further investigations of spatial genetic similarities and differences of the apple fruit moth at larger geographical scales, through life-stages, across inter-masting, and during attacks by the parasitoid wasp (Microgaster politus).
Forfattere
Erik J. M. Koenen Dario Isidro Ojeda Alayon Royce Steeves Jérémy Migliore Freek T. Bakker Jan J. Wieringa Catherine Kidner Olivier J. Hardy R. Toby Pennington Anne Bruneau Colin E. HughesSammendrag
Phylogenomics is increasingly used to infer deep‐branching relationships while revealing the complexity of evolutionary processes such as incomplete lineage sorting, hybridization/introgression and polyploidization. We investigate the deep‐branching relationships among subfamilies of the Leguminosae (or Fabaceae), the third largest angiosperm family. Despite their ecological and economic importance, a robust phylogenetic framework for legumes based on genome‐scale sequence data is lacking. We generated alignments of 72 chloroplast genes and 7621 homologous nuclear‐encoded proteins, for 157 and 76 taxa, respectively. We analysed these with maximum likelihood, Bayesian inference, and a multispecies coalescent summary method, and evaluated support for alternative topologies across gene trees. We resolve the deepest divergences in the legume phylogeny despite lack of phylogenetic signal across all chloroplast genes and the majority of nuclear genes. Strongly supported conflict in the remainder of nuclear genes is suggestive of incomplete lineage sorting. All six subfamilies originated nearly simultaneously, suggesting that the prevailing view of some subfamilies as ‘basal’ or ‘early‐diverging’ with respect to others should be abandoned, which has important implications for understanding the evolution of legume diversity and traits. Our study highlights the limits of phylogenetic resolution in relation to rapid successive speciation.