Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Berlinerkranser er småkaker som i dag gjerne regnes som julekaker. Deigen lages av sukker, smør, eggeplomme og hvetemel, og den formes til små kranser som strøs med perlesukker.Småkaker deles gjerne inn etter stekemetode, i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Berlinerkranser er ovnsbakt, og utbredelsen ses gjerne i sammenheng med støpejernkomfyrens inntog. Støpejernkomfyren ble vanlig i Norge mot slutten av 1800-tallet, samtidig som det ble enklere tilgang på en rekke råvarer, som hvetemel, margarin og sukker. Dette gjorde at utallige nye varianter av kaker så dagens lys. Det er likevel ikke utenkelig at ovnsbakte kaker også kunne stekes i de eldre bakerovnene som var tilknyttet gruene.

Sammendrag

Lapskaus er en gryterett som består av kjøtt og grønnsaker oppdelt i terninger. Vanlige grønnsaker som inngår i retten er gulrøtter, kålrot, sellerirot, potet og purre. Kjøttet kan være fra storfe, småfe, hjortevilt eller svin. Vanlig tilbehør er flatbrød.Begrepet lapskaus inngår i matkulturen blant annet i Norge, andre skandinaviske land, Tyskland, England og de baltiske land. Hvor retten har sin opprinnelse er vanskelig å dokumentere. Slik vi kjenner retten i dag, skiller den seg ikke nevneverdig fra andre retter med sine tradisjonelle ingredienser.Det som kanskje skiller lapskaus mest fra lignende retter, er utbredelse og popularitet.

Sammendrag

Rosettbakkels er en tynn og skjør smultstekt småkake som gjerne forbindes med julebakst. Kakene tilberedes ved hjelp av et karakteristisk rosettbakkelsjern som dyppes først i kakerøra og så i smultgryta.Det karakteristiske jernet kan ikke sammenlignes med kakejern som brukes for å lage jernstekte kaker. Jernet består av et langt håndtak med en rosett i enden. Rosetten kan på moderne jern byttes ut slik at man kan lage ulike fasonger. Det finnes for eksempel rosetter som er formet som en sommerfugl. Jernet omtales også i eldre kilder som krustadejern. I enden av et slikt jern er rosetten byttet ut med en kopp, slik at de tynne kakene får form som en kopp som kan fylles. Marie Blom (1890) omtaler kakene som «Roset-Bakkelse og Croustade».

Sammendrag

I disse dager legger regjeringen fram Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Strategien har fått tittelen Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning. Det er et paradoks at de norske myndighetene samtidig jobber målrettet for å fjerne drøvtyggerne fra den norske menyen. Dette betyr redusert matproduksjon på egne ressurser, og behov for mer import av protein. Med andre ord - svekket selvforsyning både i eget og andres land.

Sammendrag

Bygg står stødig i norsk landbruk. Våre forgjengere bakte sitt daglige brød av bygg, kokte graut på bygg og brukte byggryn i supper og sodd. Disse sterke tradisjonene bør vi føre videre i en verden som preges av krig, blokader og uår. Slik kan vi øke matsikkerheten for egen befolkning, men også bidra til at matkorn på verdensmarkedet kan fordeles mer rettferdig.

Sammendrag

Det finnes en rekke navn på supper kokt på kjøttkraft, og brennsnut er et slikt eksempel. Ingrediensene som benyttes er preget av hva man har tilgang til. Dette kjennetegner mange tradisjonelle retter, og varierer avhengig av blant annet tidsepoke, dyrkingsforhold, økonomi og handelsmuligheter. De eldste ingrediensene i denne type kjøttsuppe er nepe, erter, løkvekster og byggryn. Gulrot, kålrabi, pastinakk og selleri er andre grønnsaker som er beskrevet brukt i brennsnut og andre kjøttsupper. Poteten er mye yngre enn kjøttsuppas alder, men finnes i enkelte oppskrifter på brennsnut fra slutten av 1700-tallet og framover. Flatbrød er et tradisjonelt og egnet tilbehør til brennsnut og andre kjøttsupper. Byggryn i suppa er også en gammel skikk, mens potet er en mer moderne vri, siden denne kulturplanta først ble utbredt i Norge utover 1800-tallet.