Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Åsmund Mikalsen KvifteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Pulverized rock samples of alum shale were agitated in distilled water for up to 100 days, in acid solutions of increasing concentrations for 24 h, and lastly treated with increasing amounts of lime as CaCO3 and equilibrated for 100 days. The effects of the different treatments on the release of Fe, Cu, Zn, Ni, Cd, Pb and Mn were studied. The aging experiment indicated that, with time, large amounts of heavy metals may be released by alum shales. The MUNCH sample, with a high buffer capacity against acid, was found to be slow in heavy metal release. The high correlation coefficients for added H+ versus % of total metal released, however, reflect that under the influence of "foreign" acids, this sample will also be capable of releasing heavy metals relatively easily. Liming was effective in rendering the heavy metals immobile. 90-100 tons of CaCO3 were found to be enough to immobilise most of the metals released from a shale waste to an acceptable level, assuming a shale waste density of 1-2 kg dm-3.
Forfattere
Gunnar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1991
Forfattere
O. Nilssen Carl Gunnar Fossdal K. Eian B.H. LindqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal B.H. Lindqvist O. Marvik S. Rishovd Praveen SharmaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å undersøke nøyaktigheten av fotoregistrering av volum i bestand. 97 bestand i hogstklasse IV-V i Grue og Kongsvinger kommuner er totalklavet eller taksert ved en intensiv systematisk prøveflatetakst. Totalt volum med bark er beregnet ut fra de markmålte dataene. 5 trenede stereo-operatører har registrert bestandsmiddelhøyde, kronedekning og treslagsfordeling i hvert bestand i pankromatiske (svart-hvite) flybilder i målestokk 1:15000. Det er benyttet Wild B8 for alle registreringene. Bildene er tatt 0-4 år etter totalklaving. Markmålt volum er korrigert til fotograferingstidspunktet. Fotovolum er beregnet ved hjelp av volumfunksjoner utviklet av Tomter (1988). For hele materialet er standardavviket til differansene mellom foto- og markmålt volum på 24-28 % (5,1-5,9 m3/daa), og det er en systematisk feil på inntil -22 %. Den tilfeldige feilen som er funnet i dette arbeidet, er noe større enn det som er påvist i tidligere norske og svenske undersøkelser. Det er undersøkt om treslagsspesifikke gran- og furufunksjoner gir bedre tilpasning i treslagsrene bestand enn en funksjon utviklet for barskog. Den tilfeldige feilen blir tilnærmet den samme i alle funksjonene, men det er en signifikant systematisk forskjell mellom barskogfunksjonen og granfunksjonen, og mellom barskogfunksjonen og furufunksjonen.Store personavhengige systematiske feil og feil ved fototolking av treslagsfordeling i flybilder, gir likevel grunn til å anbefale at barskogfunksjonen benyttes i alle typer barskogbestand ved fototakst. Bestandene er inndelt etter hogstklasse, tetthetsklasse og bonitet. Det er funnet en signifikant forskjell i systematiske feil mellom hogstklasser for 2 av observatørene. For 4 av observatørene er det funnet en signifikant forskjell i systematiske feil mellom tetthetsklasser. Mellom bonitetsklasser er forskjellen i systematisk feil signifikant for 1 av observatørene. De systematiske feilene er mest negative i virkesrike strata. Materialet er inndelt i volumklasser på to forskjellige måter. Ved å inndele materialet etter markmålt volum, er det funnet en signifikant forskjell i den systematiske feilen mellom de ulike volumklassene for 4 av observatørene. Dette skyldes først og fremst volumfunksjonens tendens til feilprediksjon når en sorterer observasjonene etter markmålte verdier. Ved å inndele materialet etter fotomålt volum, er det påvist en signifikant forskjell mellom volumklasser for bare 1 observatør. Bestandsvise fototakster bør korrigeres mot prøveflatetakster p.g.a. systematiske feil. Hogstklasse, tetthet og bonitet synes å være egnede stratifiseringskriterier.