Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
W. S. WarnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav Venn Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Vitenskapelig – Rot problems caused by operations in thinning stands of Norway spruce
Halvor Solheim
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut J. Huse Halvor Solheim Kåre VennSammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra en råteregistrering utført av skogeiere etter hogst vinteren 1992, og den omfatter i alt 4 914 bestand og 271 023 stubber. Råtevurderingen ble utført visuelt på stubber større enn 10 cm ved stubbeavskjær. Beregningene viste at 26,8% av grantrærne hadde synlig råte i stubbeavskjær. Skogreisingsområdene Vest-Agder, hele Vestlandet og Troms, hadde minst råte (5,7%-15,9%), mens de opprinnelige granskogfylkene hadde mest råte (25,5%-31,2%). Det ble ikke påvist trender avhengig av eiendomsstørrelse, balansekvantum eller hogstnivå, men de største eiendommene, og de med høyest hogstnivå eller balansekvantum, hadde lavest råtefrekvens. Det var tendens til stigende råtefrekvens med økende alder. Tynningsinngrep økte råtefrekvensen. Treslagsblanding reduserte råtefrekvensen, klarest var trenden for innblanding av furu. Plantet skog (Vestlandet) hadde mindre råte enn naturskog. Det ble ikke påvist forskjeller med stigende høyde over havet eller hogstklassesammensetning. Årsak til råten ble vurdert visuelt. Rotkjuke alene eller som kombinasjonsråte ble registrert i 71%, honningsopp alene eller som kombinasjonsråte i 28% og andre råtesopper i 11% av de råtne stubbene. Det betyr at tiltak for å begrense forekomst av rotkjuke vil ha størst effekt på råtesituasjonen. Råte har stor innvirkning på tømmerkvalitet. Etter de krav som gjaldt ved hogsten måtte 3,8% av rotstokkene vrakes eller bultes på grunn av råte. I tillegg hadde 5,9% og 17,0% av rotstokkene så mye råte at de måtte nedklassifiseres til henholdsvis sekunda og prima massevirke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag