Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Dette er et fortrykk til fagseminar på Informasjonsmøte i jord- og plantekultur 11.-12.2.98 i Hamar. Seks forskere fra Planteforsk og Norges landbrukshøgskole har på 20 sider skrevet en oversikt om plantevern (skadedyr, ugras og plantesjukdommer) i de tre grønnsakartene. På side 23-38 finnes det tilsvarende artikler om gjødsling (balansert gjødsling, bladgjødsling, blad- og jordanalyser) til grønnsaker
Forfattere
. FlereSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T Ugland E Ekeberg T KrogstadSammendrag
Slam fra 14 renseanlegg i Sør-Norge ble undersøkt i feltforsøk for gjødselvirkning og jordforbedringseffekt. Gjødseleffekten 1. år av nitrogen i slammet ble funnet å være 10 % av organisk bundet nitrogen + 80 % av mineralisert nitrogen i slamprøven. De etterfølgende år ble gjødseleffekten funnet å være 10 % av restnitrogenet i slammet. Slammet ble undersøkt for binding til Ca, Al, Fe etter bruk av fellingskemikalier. Bruk av jern - og særlig aluminium - som bestanddel i fellingskemikaliene førte til at fosfor ble sterkt bundet og ikke tilgjengelig for plantevekst. Kalket slam hadde litt positiv gjødseleffekt av fosfor, men bare tilsvarende 25 % av behovet hos plantene. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Planteforsk, Institutt for jord- og vannfag, NLH og NORVAR
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Reinrot er: - En plante med innhold som ligner det en finner i ginsenggruppen, og som blir brukt i leskedrikker og sterkere drikker, som oppkvikkende middel og som medisin. - En plante som starter veksten om våren straks snøen forsvinner, og som hevdes å ha spesielle positive virkninger på dyrene som får den som en del av fôret. - En plante som gir om lag 30.000 blomster per dekar, og som kan utnyttes både i vanlige dekorasjoner og i tørrdekorasjoner. - En plante som har vist seg å være godt tilpasset vekstforholdene i store deler av Norden. Reinrot er en plante som er lite kjent i vestlige land, og det aller meste av litteraturen finnes på asiatiske og øst-europeiske språk. Denne plantearten ble først prøvd i nordiske forsøk i 1989, og kom med i de første norske dyrkingsforsøkene i 1995. Det finnes en norsk veiledning for produksjon av reinrot, men dette er den første norske oversikten som tar for seg det meste av den litteraturen som er tilgjengelig om arten. Det er 110 litteraturhenvisninger i oversikten. Den inneholder en botanisk beskrivelse og en oversikt over innholdsstoff i planten. Kapittelet om dyrking tar for seg jord og gjødsling, frøspiring og vekst, og har også med noen opplysninger om plantevern. Det er opplysninger om produksjon av røtter, blad, blomst og frø, og om hvordan de ulike delene av planten blir utnyttet. Til slutt er det tatt med litteratur som omtaler medisinske virkninger av reinrotprodukter på mennesker og dyr. Statens legemiddelkontroll har klassifisert reinrot som handelsvare, og planteproduktene kan dermed omsettes i henhold til næringsmiddellovgivningen
Forfattere
Gunnhild JåstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Effect of CO2 on Rose Cut Flower Production
Leiv Mortensen
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lita Greve Sverre KobroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Endre SkaarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G Guttormsen T.N UglandSammendrag
This paper deals with the effects of different sizes of potato seed tubers and different planting distances with the new early cultivar "Aksel". During 1997 and 1998 eight trials were carried out in southern Norway. Increasing the size of seed tubers from 60 to 80 or 100 gram gave higher total yield and yield with tubers >35 mm. This effect was removed when calculating net yield. The planting distance in rows had only a minor effect when using small seed tubers. With larger seed the total yield decreased with increasing planting distance. The yield value increased with increasing planting distance from 20 to 30 cm. With a low market price in 1997 it was a tendency to increasing yield value with increasing size of seed tubers, particular between 60 and 80 gram. Using 40 cm distance in the rows there was a low benefit of increased seed tubers size. As a mean for both years no significant effect of seed tuber size on yield value was shown. As a conclusion: When using cv, "Aksel" for growing early potatoes the size of the seed tubers should be at least 80 gram, and the minimum distance in rows 30 cm.
Forfattere
Steinar Dragland Torun Helene AslaksenSammendrag
Ved Apelsvoll forskingsenter avdeling Kise, Nes på Hedmark ble det i 1993 og 1994 utført forsøk med jorddekke, plantetthet og høstetidspunkt i matrem. Siste året ble det også foretatt prøve-dyrking på 42 steder i Norge. Grasdekke på jorda reduserte avlinga med 40-60% sammenlignet med tørrvekt av blad/blomst fra matrem på jord med mørkt plastdekke. Året etter ga jord uten noe dekke like stor avling som det ble oppnådd med plastdekke. En økning fra 6,7 til 10 planter per m2, førte ikke til tydelige endringer i noen av resultatene. Bladtørrvekta økte ved utsatt høsting fra begynnende blomstring til seint i blomstringsperioden. Samtidig økte innholdet av partenolid i bladtørr-stoffet fra 0.39% til 0.51%. Høsting seint i blomstringsperioden førte til dårlig over-vintring ved dyrking uten jorddekke, men sein høsting ga best overvintring ved dyrking på mørk plast. Prøvedyrking på felt i 42 kommuner viste at en i de fleste distriktene helt nord til Troms, oppnådde avlinger på enkeltfelt som tilsvarte minst 340 kg tørrvekt av blad og blomst per dekar. Størst gjennom-snittsavling ble oppnådd på Sørlandet med 352 kg per dekar, og minst på Nord-Østlandet med gjennomsnitt på 184 kg per dekar. Innholdet av partenolid varierte sterkt innenfor distriktene, men enkelt-prøver fra alle distriktene hadde minst 0,7% partenolid i tørrstoff fra blad/blomst. Høgst gjennomsnitt ble oppnådd på feltene på Sørlandet, med 0,8% partenolid.