Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Torjus Bolkesjø Hans Fredrik HoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan gi skade på mange ulike planteartar. Alle klyppegrønt- og juletreartane våre er utsette, særleg under oppal. Spesielt kan angrepa vera omfattande i tette bestand med overvatning eller i nedbørrike vekstsesongar. Dette faktaarket omtalar stort sett gråskimmel på juletre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Etter søknad fra Vestfold bondelag har Statens landbruksforvaltning innvilget det nasjonale pilotprosjektet "Økologisk formeringsmateriale". Svein Solberg er fra 1.juni 2003 ansatt som prosjektleder. Prosjektet omfatter alle typer økoloigsk formeringsmateriale; engfrø, såkorn, grønnsakfrø, urtefrø, settepotet og utplantings planter av frukt og bær. Bakgrunnen for prosjektet er EU-kravet om at det fra 1.1.2004 kun skal brukes økologisk dyrka formeringsmateriale ved økologisk landbruk. Målet med prosjektet er å skape et aktivt dyrkermiljø. Dette gjøres bl.a. gjennom internettsiden http://grontfagsenter.no/of.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Holen Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Peter StantonSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Vitenskapelig – Bruk av NGO koordinater på håndholdte GPS mottakere
Geir-Harald Strand, Ola Øvstedal
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Bruken av slam og kompost kan gi næring til juletreplantene, men også, ved rett bruk, redusere ugrasproblemene. Med planting av en million juletrær som mål i Rogaland, er dette bruksområdet svært interessant. IVAR , Pyntegrøntringen Norge og to juletreprodusenter har startet et prosjekt, med ORIO-programmet som en av finansieringskildene, for å undersøke virkningen av slam og kompost til juletrekulturer. I prosjektet er det lagt ut tre mengder slam og tre mengder kompost, enten blandet inn i jorda eller lagt som jorddekke. Kompost skal i noen rutet tilføres årlig, for å undersøke virkningen på ugras. Artikkelen er ment som informasjon ved starten av forsøksperioden (2003-2005).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag