Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Seeds of Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. (subalpine fir) were dissected, and the different parts were analyzed for elemental composition. The data were used to design a novel growth medium for initiation of somatic embryogenesis. Embryogenic cultures were initiated from immature zygotic embryos from six open-pollinated families of A. lasiocarpa on three different media.The frequency of initiation was the highest in early to mid-July when the zygotic embryo explants were ca. 0.8 mm long. Thereafter the response declined rapidly.The culture media did not significantly affect the initiation frequencies, but the subsequent growth and culture survival was dependent on the culture medium. On the Schenk Hildebrandt medium, many cultures ceased to grow and died. Several of the decaying cultures were rescued after transfer to one of the new media. Proliferating cultures could be stimulated to produce mature embryos. Of 2510 mature somatic embryos, 212 (8.4%) converted to plants, and 35 plants have grown over two periods.

Sammendrag

Eustoma (Eustoma grandiflorum synonyum: Lisianthus russellianus) er opprinnelig en staude som vi dyrker både som potteplante og snittblomst her i landet. Planten er svært utsatt for angrep av soppsjukdommer og virus. Artikkelen gir i hovedsak en omtale av de soppsjukdommer som er registrert i Eustoma i norsk produksjon. Gråskimmel (Botrytis cinerea), fusariose (Fusarium spp.) og Pythium-råte (Pythium spp.) gjør størst skade, men også andre sjukdommer somk bladskimmel (Peronospora clorae) og Phytophthora-råte (Phythopthora palmivora) er påvist i den norske produksjonen.

Sammendrag

Hamlet ansetter for mange knoller til å kunne gi en stor tidligavling. Juni er en "spesialsort" for det aller tidligste opptaket og klarer seg da med moderat N-gjødsling, mens Rutt har større avlingspotensial. Rutt har høyere tørrstoffinnhold enn Juni, men Juni reagerer mindre negativt på sterk N-gjødsling. Selv om Rutt har høyt tørrstoffinnhold er det den sorten som har mest mørkfarging (etter skrelling/deling) og dårligst skallkvalitet etter vasking/lagring, mens Juni ser ut til å være den beste sorten. Svøping i plast etter vasking gir bedre friskhet i skallet enn lagring uten plast.

Sammendrag

Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.

Sammendrag

Urtedyrkarar skal snart ut å tinga frø for neste sesong, men mykje urtefrø vert framleis selt utan sortsnamn. Då kan ein ha flaks å få noko som er bra, eller du kan få noko som overhode ikkje passar i vårt klima og som ikkje smakar godt. Etter fleire års prøving kan vi no tilrå gode sortar av ein del urter.

Sammendrag

Field experiments were carried out on three representative soils, to evaluate the effect of various starter fertilizers, together with different rates of band placed phosphorus (P), on nutrient uptake and yield of spring barley (Hordeum vulgare L.) and spring wheat (Triticum aestivum L.). The starter fertilizers were placed in the immediate vicinity of the seed, while the band placed P was placed at about 5 cm below the seeds and spaced at 25 cm between alternate seed rows. As starter fertilizer, monoammonium phosphate (MAP), calcium nitrate (CAN), ammonium nitrate (AN) and triple superphosphate (P20) were compared. In both species, effects of starter fertilizer on P uptake were most marked early in the growing season. At GS 13 application of 20 kg P ha-1 as MAP increased the P uptake by 50 % in barley and by 35 % in wheat, compared to no seed-placed nutrients. In grain, the increase in P content was 8 % for both species. The higher P uptake at GS 13 was supported by observations of higher plant vigour in the treatments with either P20 or MAP as starter fertilizer. The use of N only as starter fertilizer did not increase the vigour of the plants. Band placement of P also gave more vigorous plants in spring barley. The grain yield increased on the silty clay loam and on the silt soil when starter fertilizer was applied, especially with the use of MAP. Smaller and non-significant yield differences were found when starter fertilizer was used on the loam soil. No delay or reduction of emergence was observed with starter fertilizer. Therefore, on soils where root growth or nutrient uptake becomes limited during the first weeks after sowing, application of starter fertilizer is recommended in Norway to both spring barley and spring wheat. Crops grown on silty soils seem to have an especially high demand for easily available P given as starter fertilizer.