Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. Aamlid Magne Heddan Anne A. Steensohn Åge Susort Ove Hetland Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Til sammen åtte forsøk i perioden 2001-2004 har vist at Innblanding av rødkløver ved såing ikke kan anbefales ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. I et økologisk dyrkingssystem uten tilførsel av husdyrgjødsel blir rødkløveren altfor varig og konkurransesterk, også i eldre frøeng. Ved etablering uten rødkløver bør timotei sås med liten radavstand (12-15 cm), mens den mer konkurransesvake engsvingelen bør sås i annenhver labb dersom en har mulighet for radrensing. Forutsatt et grønngjødslingstilskott på 550 kg/daa i første engår vil det lønne seg å slå førsteårs eng av timotei, og iallfall engsvingel, som grønngjødslingseng. For at vill kløver ikke skal få bre seg i frøenga, og for at graset skal ha mulighet til å lagre inn opplagsnæring foran andre engår, bør en begrense seg til to avpussinger, med første avpussing rundt 20.juni og andre avpussing innen midten av august.
Forfattere
Gunnar Wittersø Marit Rødbotten Nina Veflen Olsen Steinar DraglandSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av forbrukeres kvalitetsoppfatninger og bruk av grønnsakene gulrot og kålrot. Undersøkelsen er basert på et kvalitativt materiale fra fire fokusgruppediskusjoner. Deltakere hadde erfart at kvaliteten hos gulrot og kålrot kan variere mellom ulike sesonger og mellom ulike utsalgssteder. Et lite variert utvalg i dagligvarebutikkene fratar forbrukeren muligheten til å gjøre essensielle sammenlikninger. Dette hindrer utviklingen av spesielle preferanser for gulrot og kålrot. Innkjøpsrutiner og matvaner er med å styre forbrukeres valg. Mens gulrot for noen alltid står på handlelappen, kjøpes kålrot i større grad bare inn til spesielle anledninger, og blir ofte oversett ved de daglige innkjøpene i butikken. - Synlig kvalitet er viktig for kjøp av gulrot og kålrot. Det er vanskelig å bedømme andre egenskaper ved innkjøp.- Erfaringsbasert kvalitet (smak og konsistens). Det burde vært lettere å kunne smake og kjenne på produktene. Forhandlerne burde gjøre informasjon om slike produktegenskaper mer tilgjenglig.- Tillitsbaserte kvalitetsegenskaper som er knyttet produksjons- og distribusjonsprosessen er det også begrenset mulighet til å innhente informasjon om ved innkjøp. I likhet med matforbruk generelt er forbruk av grønnsaker i stor grad styrt av vaner og sosiale normer. Det er en sterk sosial norm at grønnsaker hører med til en "skikkelig" middag. Gulrot og kålrot er to tradisjonelle grønnsaker som fyller denne type forventninger og normer hos forbrukere. Ulike diskurser på matfeltet kan bidra til å forklare forbruket av gulrot og kålrot. Både den aktuelle helsediskursen og den nasjonale matdiskursen kan påvirke forbruket av de tradisjonelle grønnsakene. Til nye tilberedningsformer som for eksempel woking, passer også de tradisjonelle norske grønnsakene godt. Gulrot og kålrot har en posisjon blant forbrukere som både sunne råvarer og tradisjonelle, kjente produkter. Dette er positive faktorer som kan bidra til å befeste gulrot og kålrot som to av de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Reportasjen handler om lederen i Telemark frøavlerlag, Jon Sæland, som er en aktiv frøavler med lang og allsidig erfaring innen frøproduksjon. I år har han høstet frø av 94 daa Leif bladfaks, 10 daa Lillian sauesvingel og 73 daa Klett rødsvingel. I tillegg har han lagt ut nye 32 daa med sauesvingel. I reportasjen forteller Sæland blant annet om de vekstene han dyrker på gården, valg av dyrkingsteknikk og om tanker som opptar ham som talsmann for Telemark frøavlerlag.
Forfattere
Frode Ødegaard Torkild Bakken Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Jogeir N. Stokland Per Arild AarrestadSammendrag
Målet med dette arbeidet har vært å utarbeide et system for presis og effektiv angivelse av habitattyper og påvirkningsfaktorer for rødlistede arter. Det nye systemet skal inngå som menyer i et web-basert verktøy til bruk for ekspertgruppene som skal gjøre rødlistevurderinger for Artsdatabanken. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært å videreutvikle et preliminært system for standardisert klassifisering av habitattyper og trusselfaktorer for rødlistearter (Ødegaard et al. 2001). Både systemet for habitatklassifisering og trusselvurderinger er utviklet med tanke på at alle norske arter etter hvert skal kunne innpasses i systemet. Hovedkriteriet for inndelingen av habitattyper har vært at artene selv utgjør basis for kategorisering av habitattypene. De foreslåtte habitattypene bygger på både vegetasjonstyper (Påhlsson 1994, Fremstad 1997) og naturtyper (DN 1999a, 2001) og er gruppert under ni ulike hovednaturtyper. Det er to store utfordringer knyttet til å lage et habitattypesystem som skal være velfungerende for alle arter. For det første må systemet være fleksibelt i forhold til ulike romlige skalaer slik at det blir presist for arter med både svært store og svært små leveområder, og for det andre må systemet være like godt for planter og herbivorer, som for andre funksjonelle organismegrupper som nedbrytere, parasitter og predatorer. Disse utfordringene er taklet gjennom å innføre et firedelt system der habitattypene suppleres med informasjon om habitattilstand, substrattype, substrattilstand. Problemene med påvirkningsfaktorer i rødlistene knytter seg til at de reelle påvirkningene ofte er sammenblandet med effektene og prosessene som påvirkningene genererer. I tillegg finnes det problemer knyttet til skala i tid og rom, samt mangel på standardisering på tvers av taksonomiske grupper. Det anbefales her at trusselvurderinger av rødlistearter gjøres i to trinn gjennom først å identifisere direkte påvirkningsfaktorer og deretter miljøeffekter som genereres av disse. Et forslag til standardiserte påvirkningsfaktorer og miljøeffekter presenteres her som to separate hierarkisk oppbygde tabeller. Hensikten med å skille påvirkninger fra miljøeffekter er først og fremst for å kunne identifisere de bakenforliggende årsakene til observerte endringer i naturen slik at man lettere kan dra slutninger om relevante forvaltningstiltak.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Jens Rohloff Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
Tansy ( Tanacetum vulgareL.) was cultivated at the Norwegian Crop Research Institute at the Apelsvoll Research Centre, Division Kise, in the period from 2000 to 2001. The study focused on different harvesting regimens for high biomass production and essential oil (EO) yield and quality. Two tansy genotypes from Canada (Richters and Goldsticks) and three Norwegian genotypes (Steinvikholmen, Alvdal, and Brumunddal) were studied. The Canadian genotypes reached a height of 130-145 cm and showed a higher dry weight of aerial plant parts compared to the Norwegian plants in 2000. Similar oil yields could be observed for the Canadian types and genotype Steinvikholmen in the range of 30.8-34.6 L/ha when the plants were harvested twice during budding and before flowering after regrowth (year 2001). In contrast, single harvesting at the full bloom stage resulted in higher oil yields, between 42.1 and 44.5 L/ha (Canadian genotypes), whereas 21.0-38.4 L/ha was obtained from the Norwegian types. Tansy genotypes could be grouped into the following chemotypes: the mixed chemotypes Steinvikholmen (thujone-camphor), Alvdal (thujone-camphor-borneol), Goldsticks (thujone-camphor-chrysanthenyl type), and Brumunddal (thujone-camphor-1,8-cineole-bornyl acetate/borneol-R-terpineol) and the distinct chemotype Richters, with average concentrations of ( E)-chrysanthenyl acetate >40% in both leaf and flower EO.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Heart- and sapwood demonstrates different wood quality features which should be taken into account when deciding how to make use of each single trunk. To analyse heartwood relations, radial cores were sampled from ten trunks and one thousand trees in four gymnosperm species from the European Alps, covering a wide variety of growth conditions. The objective was to test whether the simple and straightforward model denoted the heartwood age rule (HAR) would give an adequate description of the observed heartwood - age relations in these species. In this paper, preliminary results are reported, confirming the validity of HAR: For each of the species, the number of heartwood rings equals the square root of the cambial age less a constant parameter, to the second power. The parameter evaluated to (valid cambial age rang in brackets): 3.31 (up to 220 years) for Scots pine; 1.28 (up to 270 years) for larch; 1.47 (up to 490 years) for stone pine; and 1.10 (up to 110 years) for yew. The explained part of the variance in the square root transformed observations of heartwood rings was 90-99%. For the examined specimens, HAR applied to observations at breast height as well as along single trunks from base to top, irrespective within or beneath the living crown. The findings confirm former reports and enhance the application of HAR to a wider geographic area and to new species. The results should suitably be incorporated in wood quality models.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag