Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2005 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rapporten omfatter også resultatene av en undersøkelse av lekkasje fra dreneringen, samt stikkprøve tatt i februar 2006 for vurdering av renseanlegget. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2005, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 263 kg KOF, 316 kg NH4-N og 4,6 kg Fe. Analyser av miljøgifter i 2005 omfatter tungemetaller og organiske miljøgifter som fenoler, metylfenoler, alkylfenoler og -etoksilater, tinnorganiske forbindelser og BTEX. Innholdet av miljøgifter i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Lill Iren Dreyer Hans Olav Eggestad Gustav Fystro Per Magnus Hansen Ove Hetland Ketil Haarstad Olav Lode Gro Hege Ludvigsen Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Geir Tveiti Lillian Øygarden Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole Kristian FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Yri Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk har utarbeidet avløpsløsning for Kikutstua I Nordmarka. Dimensjonerende avløpsvann-mengde er bestemt til 6,75 m3 gråvann per døgn. Området domineres av tynt jorddekke over fjell. Jordmassene består i hovedsak av sandig/grusig morene. Massene er marginale med hensyn til in-filtrasjon av avløpsvann. Dette medfører at bare gråvann kan ledes ut i grunnen. Gråvannsrensean-legget må derfor kombineres med oppsamling av toalettavløp i tett tank. Gråvannsrenseanlegget bør bestå av slamavskiller med våtvolum på 6,2 m3, pumpekum/fordrøy-ningskum, biofilter med samlet filterflate på 21 m,2, en ny pumpekum og et jordhauginfiltrasjons-filter med filterflate på 90 m2. Det forventes høy tilbakeholdelse av aktuelle forurensningsstoffer som organisk stoff, fosfor og smittestoff. Bioforsk er av den oppfatningen at risikoen for fo-rurensning fra gråvan av drikkevannskilder er svært liten. Det må kontrolleres om eksisterende oppsamlingstanker er tette og tilfredsstiller kommunens krav.
Forfattere
Tormod BriseidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji Jeng R. M. Bajracharya B. M. Dahal B. K. Sitaula S. SharmaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Kommunen har pålagt kontroll av eiendom forut for bebyggelse grunnet lagring av trevirke, muligens impregnert virke, i perioden hvor Telemark treimpregnering drev på nabotomta. Det er tatt prøver fra i alt 12 sjakter (med gravemaskin) på inntil 70 cm dybde. Det er laget 3 blandprøver fra toppsjiktet og 3 blandprøver fra toppen av det naturlig tettende leirlaget. Det er analysert på kobber, krom og arsen i blandprøvene. Ingen av prøvene viser verdier som overskrider tiltaksgrensene for barnehagejord satt av nasjonalt folkehelseinstitutt for metallene kobber, Krom eller arsen. Prøvene som nå er analysert viser derfor ingen spor av forurensning fra treimpregnering på den aktuelle eiendommen. Det er heller ikke påvist annen aktivitet som tilsier forurensning av annen type på eiendommen. Eiendommen kan benyttes til boligbebyggelse uten ekstra tiltak.
Sammendrag
Mål Studenten skal ha innsikt i kvantitative metoder for å beskrive egenskaper av grunnvann inklusiv strømning av vann og spredning av forurensinger. Kvantitativ analyse av transport av vann og løste stoffer i porøse medier under mettede forhold. Kunnskapen er viktig i forbindelse med effektvurdering av menneskelig inngrep i grunnvannsystemer.Bruk av kvantitative metoder, inklusiv storskala grunnvannsmodeller som predikeringsverktøy. Å kunne vurdere risiko for irreversible endringer i grunnvannsressurser både når det gjelder kvantitet og kvalitet som en følge av menneskelig inngrep er viktig for en god ressursforvaltning. Rent grunnvann er en viktig naturressurs. Innhold 1. Forelesninger teori 2. Regneøvelser 3. Innleveringsoppgaver (teller for sluttkarakter) 4. Innføring i bruk av modellen MODFLOW 5. Innleveringsoppgaver MODFLOW (skal innleveres og godkjennes)