Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Hanne Gro WallinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Generell gjennomgang av mulige tilleggsnæringer på gården med hovedfokus på videreforedling mat, reiseliv og Inn på tunet/Grønn omsorg
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Høberg Svein EilertsenSammendrag
Rapporten er en tilleggsutredning for jordbruk til konsekvensutredningen vedrørende Skutvik hyttefelt.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of Bromus inermis `Løfar" and Festuca pratensis `Salten" planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 or 18 Jun / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway, in 1998 and 1999. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of Bromus inermis and Festuca pratensis that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of Bromus inermis died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the longest culms with the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of Festuca pratensis. The results are discussed in relation to former papers suggesting that inter-tiller transfer of flower induction stimuli is possible in some perennial grasses. It is concluded that tillers produced in winter and spring contribute more to seed yield in Festuca pratensis than in Bromus inermis.
Forfattere
Anders Nordlund Ellen-Marie ForsbergSammendrag
Midlene til utredning og tilrettelegging innenfor Bygdeutviklingsordningen (BU) skal bidra til mer effektivt arbeid for bygdeutvikling og bedre utnyttelse av landbrukets ressurser. Blant personer som arbeider med landbruksbasert verdiskaping, er det en utbredt oppfatning at utrednings- og tilretteleggingsmidlene tjener viktige formål. Kompetansegrunnlaget for verdiskapingsarbeidet oppfattes dels å være utilstrekkelig. Det synes spesielt viktig å styrke kapasiteten i kommunene. Næringslivet prioriterer kompetansetiltak høyere enn representanter i forvaltningen. De fleste mener imidlertid at midlene skal tjene et bredt sett med formål. Oppfatningene i næring og regional forvaltning tyder på at det er vanskelig å prioritere mellom ulike mål i verdiskapingsarbeidet. Resultatet kan være at midlene spres for tynt.
Sammendrag
Blaut kuldeskade fører år om anna til stor skade i lagra Aroma. Bladgjødsling med kalsium, lagring ved 2 °C (samanlikna med 0,5 °C) og i atmosfære med lågt oksygeninnhald (1-2 % O2) reduserte risikoen for blaut kuldeskade.
Sammendrag
Rapporten presenterer en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og eventuelle kunnskapsmangler vedrørende effekter av tiltak som er aktuelle på jordbruksarealer i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Aktuelle tiltak i nedbørfeltet til vestre Vansjø omfatter i hovedsak 1) erosjonshindrende tiltak, 2) tiltak som fører til redusert fosfornivå i jorda og 3) rensetiltak. Bakgrunnen for gjennomgangen av effekter av tiltak mot fosfortap på jordbruksarealene er undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og 2006 og som viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø betyr mer enn tidligere antatt for vannkvaliteten i innsjøen. I rapporten er det prioritert tiltak som forventes å ha den største effekt i dette nedbørfeltet samt tiltak som har den best dokumenterte effekt. Det er foreslått ulike tiltak og tiltakspakker og effekter av ulike tiltak er beregnet i forhold til dagens drift i vestre Vansjøs nedbørfelt. Kostnader for de ulike tiltak er også angitt, men grunnlaget for beregning av kostnadseffektivitet er noe mangelfullt og det er behov for nye beregninger (se Sammendrag side 7).
Sammendrag
Denne tiltaksanalysen er gjennomført på oppdrag fra Vannbruksplangruppa for Nitelva. Bakgrunnen for at vannbruksplangruppa ønsket å få gjennomført en tiltaksanalyse er at Nitelva fortsatt har dårlig vannkvalitet og at denne vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene knyttet til vassdraget. I tillegg ønsket vannbruksplangruppa at det skulle utarbeides en tiltaksanalyse som var tilpasset EUs rammedirektiv for vann. Iht dette direktivet skal alle vassdrag ha god økologisk status i løpet av 10-15 år. Med god økologisk status menes at vassdraget skal ha et biologisk miljø som i bare liten grad skiller vannkvaliteten i vassdraget fra naturtilstanden dvs. den vannkvaliteten som var i vassdraget før menneskene begynte å påvirke vannkvaliteten i vassdraget. Målsetningen med tiltaksanalysen er å gjennomføre en overordnet tiltaksanalyse for Nitelva i Akershus. Tiltaksanalysen er basert på kunnskap om forurensningstilførsler, vannkvalitet og økologisk status i forskjellige deler av nedbørfeltet og det skal foreslås miljømål vurdert i forhold til vassdragets naturtilstand. Det er fremdeles betydelige utslipp fra de kommunale avløpssystemene til Nitelva. Dette er for totalfosfor (tot-P) beregnet til 1450 kg per år fra overvannet, 1172 kg fra overløp per år, 2627 kg per år fra lekkasjer fra ledningene og 2478 kg fra de fire avløpsrenseanleggene. Hva dette utgjør regnet som biotilgjengelig fosfor er også beregnet.