Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Hans Pinnschmidt Asko HannukkalaSammendrag
The existing potato late blight forecast and decision support systems used in the Nordic countries are based on data from the 1930s and the 1950-60s on how temperature and humidity influence Phytophthora infestans epidemiology. Influence of weather conditions on sporangium production, release, viability and infection of P. infestans was investigated in Denmark, Norway and Finland using Burkard spore traps and exposure of trap plants in field plots in 2005-2007. Large amounts of sporangia were trapped after nights with long periods with high humidity. Sporangia produced in one humidity period were mainly released at the first humidity drop in the morning hours, but there were also some periods with delayed sporangium release. Local new infections occurred mainly during the morning hours when leaves were still wet. On many days sporangia did not survive until the afternoon and the results indicate that conditions for survival of sporangia and infection are major bottlenecks for the spread and development of the disease. These results have important implications for practice. Survival of sporangia and infection must be better integrated into the calculation of "risky days" in late blight forecasting systems.
Forfattere
Ola WågbøSammendrag
I forbindelse med revisjon av holdforskriften for svin, vurderte Mattilsynet å innskrenke adgangen til å fiksere ungpurker og purker før og etter grising. Dette var i tråd med føringer i stortingsmelding nr. 12 (2002-2003). Mattilsynet ga NILF i oppdrag å vurdere de økonomiske konsekvensene for smågrisprodusentene av en forskriftsendring. Dette notatet representerer offentliggjøring av arbeidet som ble utført og oversendt Mattilsynet sist vinter.
Forfattere
Svenn Arne Lie Klaus MittenzweiSammendrag
Denne rapporten har sett nærmere på innvirkningen strukturutviklingen i norsk jordbruk har hatt på oppfyllelsen av de jordbrukspolitiske målsettingene i løpet av de siste 15 årene. Strukturutviklingen er definert som utviklingen i antall bruk og størrelsen på driftsenhetene (målt i antall husdyr og daa). De politiske målsettingene knyttet til jordbruket behandlet her er distriktspolitiske hensyn, kulturlandskap, næringsutvikling, dyrevelferd, mattrygghet, matmangfold, miljø og energi og inntektsutvikling. Det er benyttet ulike metoder for å tilnærme seg problemstillingen. Ved hjelp av regresjons- og korrelasjonsanalyse har vi sett på sammenhenger mellom strukturutvikling på den ene siden, og sentrale variable som befolkning og befolkningsendring, sentralitet, bedriftsetablering og jordbruksareal på den andre siden. Datamaterialet bestod i stor grad av tidsseriedata for perioden 2002-2006 på kommunenivå. Sektormodellen Jordmod er benyttet for å kvantifisere sammenhengen mellom strukturutvikling og inntektsutvikling. Modellen bygger blant annet på en forutsetning om at store bruk har et høyere krav til avlønning av arbeid enn mindre bruk. Det er også gjennomført telefonintervjuer. Det foreligger begrenset med litteratur om sammenhengen mellom strukturutvikling og oppfyllelsen av jordbrukspolitiske mål. Det finnes derimot mer litteratur om hvilke konkrete effekter strukturutviklingen har, for eksempel for kulturlandskapet. Strukturutviklingen i norsk jordbruk medfører færre og større bruksenheter. Denne utviklingen har pågått i lang tid, men har blitt ytterligere intensivert de siste årene. Den årlige nedgangen i antall bruk har økt fra 3,5 prosent i perioden 1989-1999 til 4,5 prosent i perioden 1999-2007. Det er i hovedsak de aller minste brukene som blir nedlagt, og siden bruksstørrelsen i Norge er ulikt fordelt mellom fylkene har strukturutviklingen i jordbruket hatt en særlig sterk effekt på distriktene de siste årene. Nedgangen i antallet bruk har vært, og er, særlig stor på Vestlandet og i Nord-Norge. Her er både den prosentvise og relative nedgangen i antallet bruk større enn for eksempel Rogaland og fylkene rundt Oslofjorden. Disse effektene kan tolkes som et uttrykk for at den regionale produksjonsfordelingen sentraliseres, til tross for at reguleringer som for eksempel melkekvoter motvirker dette. I denne rapporten konkluderes det med at strukturutviklingen virker negativt inn på mulighetene for å oppfylle distriktspolitiske hensyn. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lone Ross Gobakken Mats WestinSammendrag
Modified wood has potential for above ground use, but surface treatment might be a request in such applications. Three coating systems were applied on furfurylated Scots pine, acetylated Scots pine, heat treated Scots pine, oil heat treated Scots pine, heat treated Norway spruce, and eight reference wood substrates and exposed outdoors to evaluate their ability to resist surface mould. Samples of the surface were taken for fungal identification to examine any relationship between treatment and fungal species. Both water-borne and solvent-borne coatings with various fungicides were included and the test was carried out according to EN 927-3. The degree of mould growth mainly varied with time and type of paint. Of the modified wood substrates furfurylated Scots pine had the lowest degree of mould growth and acetylated pine had the highest after 3.5 years. A brown semi-transparent acrylic paint had the lowest degree of mould growth after year 1, year 2.5 and year 3.5. Larch heartwood, copper-organic preserved pine and pine heartwood performed best as wood substrates. No differential patterns in susceptibility to various fungal species were detected on the surface of the coated wood substrates Aureobasidium pullulans was the dominating species on all the wood substrates.
Forfattere
A. Inman H.A. Magnus L. Riccioni K. Hughes M. Coates A. Barnes V. Barton C. Sansford M. Valvassori G. Di Giambattista A. Porta-Puglia Jafar Razzaghian G. PetersonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L. Riccioni A. Inman H.A. Magnus M. Valvassori A. Porta-Puglia Piero Conca G. Di Giambattista K Hughes M. Coates R. Bowyer C. Sansford Jafar Razzaghian A. Prince G.L. PetersonSammendrag
Representative European wheat cultivars were tested under quarantine containment for their susceptibility to Tilletia indica, the cause of Karnal bunt of wheat. Fifteen winter and 15 spring wheat (Triticum aestivum) and 11 durum wheat (Triticum durum) cultivars were inoculated by boot injection just prior to ear emergence to test their physiological susceptibility. Selected cultivars were then re-tested by spray inoculation after ear emergence to determine their morphological susceptibility, which is a better predictor of field susceptibility. At maturity, the ears and seeds were assessed for incidence and severity of disease. For the physiological susceptibility tests, 13/15 winter wheat cultivars were infected and the percentage of infected seeds ranged from 1 to 32%. For spring cultivars, 13/15 cultivars were infected and the percentage of infected seeds ranged from 1 to 48%. For the durum cultivars, 9/11 were infected and the percentage of infected seeds ranged from 2 to 95%. Across all cultivars, 35/41 were infected. Based on historical Karnal bunt susceptibility categories using coefficients of infection, one cultivar was classed as highly susceptible, three as susceptible, 11 as moderately susceptible, 20 as resistant and only six as highly resistant. The spray-inoculation morphological susceptibility tests broadly confirmed the physiological susceptibility results, although lower levels of infection were observed. Overall, the range of susceptibility was similar to that found in cultivars grown in Karnal bunt affected countries. The results demonstrate that European wheat cultivars are susceptible to T. indica and thus could potentially support the establishment of T. indica if introduced into Europe.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det blir sagt at før fans det to slag potet i Valdres. Det var svarteplo og (kvit)eplo. Kvar det har vorte av det kvite slaget veit me ikkje. Men den svarte blir fortsatt dyrka i Valdres, men mest som hobby. Skalet på poteten er nærast plommefarga med lyse spetter i. Formen er rundoval og noko ujamn med relativt djupe grohol. Når me skjer over poteten ser me at det omtrent 1 cm frå skalet er ein fiolett ring. Fargestoffet er anthocyanin, same stoffet som ein finn i blåbær. Svart Valdres gir god avling , men den lir av det same som dei fleste eldre sortar som til dømes Mandel: den er svak mot sjukdom og spesielt turrote. Dei siste åra har etterspørsel en etter fleire av dei gamle potetslaga auka. Mandelpotet er svak mot sjukdom og gir låge avlingar, men på grunn av den store etterspørselen og omdømmet som gourmetpotet, kan produsentane få ein brukbar pris. Gullauge frå Nord-Norge og Ringerikspotet er andre gamle lokale spesialsortar. Med rett marknadsføring skulle det ikkje vere noko i vegen for å lansere Svart Valdres som Valdres sin eigen gourmetpotet. Så får me håpe nokon har tid og interesse for å dyrke denne poteten.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv kan også gi vekstsprekk i potet