Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av to prosjekter finansiert av STERF: Virkningen av klippehøyde og sen høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden Reetablering av vinterskadde golfgreener
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Målet med den svenske frøavlskampanjen "Vallfrö 10000" er å øke produksjonen fra dagens 7000 tonn til 10000 tonn innnen 2010. Samtidig skal gjennomsnittsfrøavlingene økes med 10%. Sverige er allerede i dag (2008) verdens største produsentland for økologisk frø. I denne artikklen har vi intervjuet leder for kampanjen, Thorsten Rahbek Pedersen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Jeg trodde vi var de første til å arrangere en maurtuekonkurranse, men finnene var før oss. En liten trøst er at vi var før svenskene. I år har de avviklet sitt første år med «mystacktävling».
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten inneholder en beskrivelse av beiteforhold og vurdering av beitekapasitet for beiteområdet til Kletten seter gnr. 4 bnr. 13, i Flendalen sør i Rendalen kommune. Landarealet i området er 39 368 dekar. Av dette ligger om lag 60% over skoggrensa som går vel 800 m o.h. Tolking av satellittfoto og feltsynfaring ligger til grunn for arbeidet. På grunnlag av dette er det laga kart over fordeling av beitekvaliteter delt inn i tre kvalitetsklasser. Arealberegning av beitekart viser at om lag 13 900 dekar eller 35% av beitearealet til Kletten seter kan regnes som nyttbart beiteareal. Det er store forskjeller over og under skoggrensa. 68% av det nyttbare arealet ligger under skoggrensa. Her har beitearealet jamt god kvalitet, med god sammenheng og det meste er nyttbart både for sau og storfe. Over skoggrensa er beitearealet skrinnere, mer spredd og ligger mye i krattbevokste områder som er best utnyttbare med sau. Samla karakteristikk av beiteverdi for området kan settes til godt – mindre godt beite. Ved et daglig fôropptak per dyr mellom 5,5 - 8,5 f.e. kan det slippes fra 10 til 6,5 storfe per km² nyttbart areal, eller mellom 139 - 90 storfe for hele beiteområdet til Kletten seter. Med tillagt 10% usikkerhet og avrunding til nærmeste 10-enhet gir et fôropptak per dag på 5,5 f.e., 7 f.e. og 8,5 f.e. følgende dyretall. 130 - 150 dyr ved et fôropptak på 5,5 f.e. per dag per dyr 100 - 120 dyr ved 7 f.e. 80 - 100 dyr ved 8,5 f.e.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Storknolla råtesopp kan være et problem i svært mange tofrøblada vekster under spesielle fuktighetsforhold på forsommeren, men det finnes muligheter for bekjempelse av sjukdommen.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Storknolla råtesopp kan være et problem i svært mange tofrøblada vekster under spesielle fuktighetsforhold på forsommeren, men det finnes muligheter til bekjempelse av sjukdommen.
Forfattere
Svein Solberg Knut Harstveit Kristina Blennow Erika Olofsson Eva Solbjørg Flo Heggem Volkmar TimmermannSammendrag
Dette er resultatet av et forprosjekt innen temaet vind og skogskader, hvor målet har vært å legge et grunnlag for en eventuell videre forskning innen dette temaet. Vi har bygget opp et modell-datasett for skog og vinddata på Østlandet, og estimert at omkring 18 mill m3 virke ville blåst ned i denne landsdelen ved en 100- års storm. Dette utgjør omkring 4,4% av den stående kubikkmassen. Skogbehandlingen kan ha stor innvirkning på omfanget av vindskader på skog. Dette er demonstrert ved å beregne hvor stort volum vindfall vi ville fått med tre alternativer for skogbehandling, dvs. ved å variere bestandsstørrelse og trærnes diameter/ høyde-forhold i modell-datasettet. En strategi for å avveie hensynet til stabilitet opp mot andre hensyn i skogbehandlingen er å differensiere skogbehandlingen etter risikoen for vindskader, dvs. å fokusere på stabilitet der risikoen for vindskader er høy. Vi har prøvet modellen WINDA, som beregner risiko for vindskader for hvert bestand i en skogbruksplan, og slike modeller kan være et hjelpemiddel for skogeiere til å differensiere skogbehandlingen. Det viktigste utbyttet av dette er at vi har fått innblikk i hvordan slik modellering kan gjøres, og hvilke resultater man kan forvente å få. Det har blitt klart at hvis det skal gjøres slik modellering i Norge, må metoden videreutvikles for norske forhold, bl.a. for å håndtere det bratte norske terrenget. For øvrig synes WINDA-modelleringen å være godt faglig fundert og gi gode prediksjoner for risiko for vindskader, selv om vi i dette prosjektet ikke har hatt ressurser til å gjøre en fullstendig utprøving og validering av modellen.