Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Til dokument

Sammendrag

NILF legger med dette notatet fram sin andre noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter for regnskapsåret 2006. Vi ser også på hvordan samdriftene er organisert og i et eget vedlegg på hvordan regnskapsførere ser på aktuelle problemstillinger i melkesamdrifter. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler. […]

Til dokument

Sammendrag

Dagens skog- og utmarkslandskap er preget av menneskenes bruk gjennom århundrer. Historiske spor etter dette kan vi finne mange steder. Enkelte trær kan ha sårmerker etter tidligere samisk bruk. Furua kan bli svært gammel og i tillegg tar nedbrytingen av døde trær lang tid, slik at denne typen kulturspor kan gjenfinnes etter mange hundre år. Slike merker eller kulturminner i trærne er unike fordi de kan dateres til eksakt årstall ved hjelp av årringene, såkalt dendrokronologi. Disse kultursporene er en del av en biologisk kulturarv som kan bidra til å forstå menneskenes relasjoner til skogen i et langt tidsperspektiv. Brosjyre fra Skog og landskap, 2/2008.

Sammendrag

Foredrag om jordlivet, men fokus på jordarbeiding som pakking, pløying og ugrasregulering. Videom om jordlivet og oppgaver som deltakerne skulle løse

Til dokument

Sammendrag

I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Tradisjonelle sandfilteranlegg med tilkjørt filtersand har lav renseevne for fosfor. Slike anlegg er kun en aktuell renseløsning i områder som er definert som mindre følsomme i forurensningsforskriften. Ved å benytte et filtermedium med høy fosforbindingsevne (eks. lettklinker) kan sandfilteranlegg også være aktuell renseløsning i områder som er definert som normale og følsomme i forurensningsforskriften. For å oppnå lang levetid mht. fosforbinding, må imidlertid filtermassen skiftes ut regelmessig.

Sammendrag

På basis av eksisterende data samt befaringer er tilstanden av vassdraget samt mulighetene for tiltak innen følgende tre hovedtema vurdert: 1) Kantsoner; 2) Flomdemping; 3) Biotopforbedrende tiltak. Oppdraget er utført for Bærum kommune.

Sammendrag

Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.