Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Den nye normen er 1,4 kg fosfor pr. daa til 400 kg korn, og innebærer en reduksjon på 0,6 kg i forhold til tidligere norm. I tillegg anbefales det å ikke gi fosfor ved P-AL over 15. Justering av gjødsling ved P-AL under 15 blir som før, men systemet er under revidering. Grunnlaget for den nye normen er prinsippet om balansegjødsling.
Forfattere
Annbjørg Øverli KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David Bredström Patrik Flisberg Linda Rud Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
This is a manual for the Refinery Optimization Platform ROP which is a flexible platform for studying refinery production planning. The user can model the overall refining process in a multiperiodic setting, with linear and nonlinear representation of the refinery processes. All input and output is communicated via Excel sheet, where the user can define a general refining process together with required output reports. ROP enables the user to study the planning problem by experimenting with alternative modeling approaches and restrictions. A case study with input data and results is presented.
Forfattere
David Bredström Patrik Flisberg Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
In this paper we present a general model and solution approach for refinery process planning. The model is nonlinear and has a flexible description to account for different configurations at a refinery. The solution approach is based on solving the nonlinear model directly with a commercial solver. Since the model is highly nonlinear we apply a special procedure to find a good starting solution. We test standard commercial nonlinear solvers on a set of standard test examples.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Reglene for husdyrhold omfatter blant annet karenstid, parallellproduksjon, transport av dyr, fôr, sykdomsforebygging og veterinærbehandling, reproduksjon, fysiske inngrep, besetningstetthet, husdyrrom og utearealer.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Reglene for plantedyrking omfatter blant annet forhold omkring karenstida, parallellproduksjon, næringstilførsel, plantevern, formeringsmateriale og veksthusproduksjon.
Forfattere
Øyvind Nordli Frans-Emil Wielgolaski Anne Kjersti Bakken Stein Harald Hjeltnes Finn Måge Anders Sivle Oddvar SkreSammendrag
Data series for bud burst, beginning of flowering and petal fall for 20 species of deciduous trees and conifers at four sites in different regions of southern Norway have been analysed and related to temperature series. On average, the spring phenophases occurred 7 days earlier during the period 1971–2005. The most significant linear trends were observed for the earliest phases. The trends in this period were compared with trends in other periods, the longest one starting in 1927. Those starting in cold decades and ending in 2005 were in most instances statistically significant, whereas hardly any significant trend appeared for series starting in warm decades. This fact showed that the results of trend studies are very sensitive to the choice of starting year. There were significant decadal variations in 40% of the series. The dates of occurrence of the phenophases, varying from the first days of May to the first days of June, correlated with seasonal temperature series, in most cases strongest to mean temperatures for the seasons March–May and April–May. The North Atlantic Oscillation Index (NAOI) for January and February appeared to have some predictive power for the date of occurrence of the recorded phases. The basis for this may be that the oscillations described by the index are of importance for the fulfilment of physiological chilling requirements needed to break bud dormancy. The same genotypes of the trees were grown in region West Norway and in Central Norwegian region; during the period 1965– 2005 the trends towards earlier bud burst were more pronounced and steeper at the western site.
Forfattere
Trond Rafoss Knut SælidSammendrag
Overvåkning av pærebrann og feltregistrering av vertplanter for denne plantesykdommen ble i sesongen 2008 gjennomført med mobiltelefon med GPS. En ny spesialutviklet programvare for mobiltelefon, SMILEX, ble benyttet sammen med en digital karttjener, GeoServer, hos Bioforsk, til å overføre registreringene via standarden web feature service transaction (WFS-T). Registreringer foretatt i felt er umiddelbart tilgjenglige for visning i kartklienter som støtter en av standardene WMS, WFS eller KML.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Oppsetting av reingjerde i Pasvik naturreservat vil ha ulike konsekvenser i de ulike delene av - og habitatene i reservatet. Et permanent gjerde over Gjøkbukta fra Nyrudneset til Noatun forventes å gi store negative konsekvenser for fuglefaunaen i perioden med vårtrekk, hekkesesong og høsttrekk. Et mobilt gjerde som settes opp over Gjøkbukta senhøstes og tas ned før vårtrekket starter i mars vil antas å ha liten negativ konsekvens. Forslag om å la et permanent reingjerde gå i vannet rundt Noatunneset forventes å gi store negative konsekvenser, spesielt for andefugler. Så likeledes som for krysningen av Gjøkbukta, bør det her være et mobilt gjerde som settes opp på høsten etter høsttrekket og tas ned før vårtrekket begynner. Et mobilt reingjerde i de trebevokste delene av Pasvik naturreservat vil trolig påføre mer slitasje på sikt enn et permanent reingjerde, da med hensyn på trafikk og aktiviteter med å sette opp gjerdet. I disse områdene vurderes den negative konsekvensen med et permanent gjerde å være liten/moderat, avhengig av område for fuglefaunaen. Antageligvis er den løsningen som gir minst konsekvens og innflytelse på naturreservatet og fuglefaunaen en kombinasjon av permanent gjerde i tørrere, trebevokste områder, og mobilt gjerde i våtmarksområdene med høyest fugletetthet.