Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
I mange land vert det laga eplebrennevin. Sjølv om det er liten tradisjon for dette i Norge, er det mogleg å starta ein lovleg produksjon av eplebrennevin også her. På Bergan Gård har ein epla som trengst som råvare. I Norge er tønnelagra eplebrennevin (Calvados-type) mest kjent, men det er og naturleg å prøva å laga eit reint ulagra eplebrennevin. Dersom ein satsar på eplebrennevinsproduksjon basert på gjæra eplejus, får ein eplesider som mellomprodukt. Med dei lover og reglar som gjeld i Norge for produksjon og omsetning av alkoholhaldige drikkevarer, er det naturleg å ha sider som eit eige produkt. Ein kan og vurdera om ein kan nytta andre råvarer som ein dyrkar i dag på Bergan (søtkirsebær) eller starta dyrking av andre sortar eller kulturar som kan nyttast i brennevinsproduksjonen. Driftsbygningen på Bergan kan tilpassast produksjon av eplebrennevin. Ein har plass til alle ledda i produksjonen, men ein vurderer både å leiga pressing og destillasjon. Ein treng eit lokale for gjæringstankane og tønnelager. Det er mogleg å få ei god løysing der dette kan kombinerast med eit enkelt lokale for å ta imot gjester i den tidlegare gjødselkjellaren. Men ein bør ha enklare utstyr som viser dei ulike ledda i produksjonen av eplebrennevin, også det ein leiger hjå andre (fruktpresse og destillasjonsapparat). Det er i dag mogleg å få eit kommunalt serveringsløyve for eigenprodusert sider for gjester på garden. Dersom ein skal få løyve til å servera eigeprodusert brennevin, må ein etablera ein fullverdig restaurant med alle rettar for servering av alkohol. Detaljar i ei slik satsing er ikkje vurdert i denne rapporten. Alt sal av brennevin må gå gjennom Vinmonopolet. Dei kan ikkje lova at dei vil omsetja eplebrennevin frå Bergan Gård, men har for tida tradisjon for å plassera nye norske produkt i det såkalla "bestillingsutvalget". Sider kan ein i tillegg til eventuell omsetjing på Vinmonopolet, selja til hotell og restaurantar med skjenkjeløyve for vin. Sjølv med låge kostnader for oppstarting av sider og brennevinsproduksjon, er marknaden svært usikker og kalkyler viser at det er vanskeleg å få god økonomi i denne produksjonen. Men satsinga vert mindre risikofylt ved samstundes å byggja opp ei gardsturismeverksemd på Bergan. Det kan i seg sjølv truleg gje rimeleg god økonomi, og samstundes gje omsetjing av sider- og brennevinsprodukta frå garden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Halvorsen T. Andersen H.H. Blom A. Elvebakk R. Elven L. Erikstad G. Gaarder A. Moen Ann Norderhaug P.B. Mortensen K. Nygaard T. Thorsnes F. Ødegaard K.J. NorderhaugSammendrag
Lokale basisøkokliner
Forfattere
Rune Halvorsen Tom Andersen Hans Blom Arve Elvebakk Reidar Elven Lars Erikstad Geir Gaarder Asbjørn Moen Pål Buhl Mortensen Ann Norderhaug Kari Nygaard Terje Thorsnes Frode Ødegaard Kjell Magnus NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra overvåking gjennomført i perioden 2004-2007 har vist at lokale fosfortilførsler har stor betydning for vannkvaliteten. Overvåkingen i 2007 bekreftet resultatene fra tidligere år. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø i 2007 var omtrent lik som tilførslene i 2004/05 og 2006, når en tar hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor for et normalår. De reelle fosfortilførslene til vestre Vansjø var om lag 1,7, 4,7 og 4,1 tonn TP i hhv. 2004/05, 2006 og 2007 og tilsvarende var tilførslene til Mosseelva fra det lokale nedbørfeltet 0,2, 0,6 og 0,3 tonn TP. Nedbør og avrenning har hatt stor betydning for de årlige variasjoner i fosfortilførsler. Avrenningen var 256, 760 og 660 mm for hhv. 2004/05, 2006 og 2007.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Lokale potetsorter. Resultater fra forsøk.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
På Røros har de gjort det, i Gudbrandsdalen har de gjort det, og nå har de gjort det i Molde også: Lokalmatprodusenter fra Nord-Vestlandet dannet i slutten av april et foretak for felles markedsføring, salg og distribusjon.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
The aim of this work was to find methods of producing red raspberry long canes of good quality in a Northern climate with a short growing season. Plants of two red raspberry cultivars ("Glen Ample" and "Glen Moy") were produced from roots in February and March. The plants were left in a greenhouse during spring. During summer the plants were placed in three different environments: outdoor, under rain cover and in polyethylene tunnels; and in December, the plants were moved into cold store (-1o C). The plants had one cane each. They were taken out of cold store at two times: 15 May and 15.June and placed into a plastic tunnel for berry production. The experiment was carried out at two different places and replicated twice. The best development of long canes was obtained by growing them in polyethylene tunnel during summer and autumn the first year. These plants also developed more laterals and flowers per laterals, and gave the highest yield. The plants grown under rain cover gave higher yield than plants grown outdoors. Prolonging the cold storage of the plants from 15 May to 15 June reduced the yield by 22 %. The reduction in yield was first of all a result of a reduction in the number of berries. The cultivar "Glen Ample" gave higher yield than cv. "Glen Moy" in all treatments. Based on the results of these experiments, use use of polyethylene tunnels or rain cover for long cane production of red raspberry in Northern climate with short growing season is recommended. Delaying the harvest season by prolonging the cold storage period in spring reduced the yield, but higher prices in autumn may make it profitable.
Forfattere
J. Petersen L. Mattsson H. Riley T. Salo G. Thorvaldsson B.T. ChristensenSammendrag
Nordic long continued agricultural soil experiments initiated before 1990 have been identified and are described. An inventory has been established from which information on each long-term experiment (LTE) can be down-loaded (www.planteinfo.dk/Nordic-LTE). The inventory includes 38 experimental plans for ongoing LTEs in Norway (10), Sweden (14), Finland (5), Estonia (1) and Denmark (8).
Sammendrag
The environmental control of flowering in the perpetual-flowering (everbearing) diploid strawberry Fragaria vesca ssp. semperflorens cultivars 'Rugen' and 'Baron Solemacher' has been studied in controlled environments. Seed-propagated plants were exposed to 10-h short-day (SD) and 24-h long-day (LD) conditions at temperatures ranging from 9 degrees - 27 degrees C. The results revealed a quantitative LD response of flowering that increased in strength with increasing temperature, to become almost obligatory at 27 degrees C. Occasional runner formation was observed in SD at high temperature, conditions which were inhibitory to flowering, demonstrating that runnering ability is not completely lost in these genotypes. A comparison with the perpetual-flowering octoploid F X ananassa 'Elan', in one experiment, demonstrated an identical LD X temperature interaction in the two species. The results are discussed in relation to available information on the genetics of flowering habits in the two species. Since seasonal flowering types of F vesca and E X ananassa have also been shown to share a principally identical flowering response, controlled by SD and low temperature, it is concluded that a remarkably similar flowering control system is present in the diploid F vesca and the octoploid F. X ananassa. Despite the large genetic differences between the two species, and regardless of the origin of the cultivars, the seasonal flowering types are all SD plants, while their perpetual-flowering counterparts all appear to be LD plants. In both cases, there is a pronounced interaction with temperature; the photoperiodic responses increasing with increasing temperature, in both cases. This raises the question whether a common genetic flowering control system is present in both species.