Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Brita Toppe Venche Talgø Arne Stensvand

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

May Bente Brurberg Arne Hermansen

Sammendrag

Sykdommen klumprot ble beskrevet som et problem allerede på 1200-tallet i Europa, og den er fortsatt et stort problem ved dyrking av korsblomstra vekster over hele verden. Årsak til sykdommen er parasitten Plasmodiophora brassicae som tidligere ble regnet som en sopp, men som etter nyere analysemetoder er definert til rike Protozoa. Parasitten angriper røttene på de fleste arter i korsblomstfamilien, både grønnsaker, prydplanter og viltvoksende planter inkludert en del ugras. Angrepet kan i enkelte tilfeller føre til tap av hele avlinger, og parasitten er meget vanskelig å bli kvitt hvis man først har fått den inn i hagen.

Forfattere

Håvard Steinshamn

Sammendrag

Samanstilling av kløveren sin viktige rolle i økologisk produksjon

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Knappsiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som lyssiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, fint stripete, litt ru, og grågrønn. Bladene er basale, slireliknende og lysebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de gulbrune, eller rødbrune blomstene på siden av stengelen, vanligvis samlet i et tett, rundt hode. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.

Forfattere

Øyvind Nordli Frans Emil Wielgolaski Finn Måge Anne Kjersti Bakken Stein Harald Hjeltnes Oddvar Skre

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Line Rosef Bolette Bele

Sammendrag

This work clearly demonstrates that the farming practices affect the species composition in semi"natural grasslands, and differs from location to location. Therefore, the former management and succession phase have to be identified for each semi"natural grassland so that the correct farming practices can be used.

Forfattere

Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

I snitt har prisen på økologisk kraftfôr steget med 16 prosent (ca 60 øre per kr) fra november 2007 til november i år. Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget leverte 26. november inn sitt krav til staten, blant annet med krav om kompenasasjon for økt pris for kunstgjødsel og konvensjonelt kraftfôr. Prisen på det økologiske kraftfôret har steget enda mer enn det konvensjonell og dette er bakgrunnen for at Oikos krever kompenasasjon også for denne økte kostnaden.

Forfattere

Sissel Hansen

Sammendrag

Hva kan økologisk landbruk og valg av diett bidra med for å dempe global oppvarming? Dette var hovedtema for en konferanse i april 2008 i Clermont-Ferrand, Frankrike. 250 deltakere fra 20 ulike land diskuterte hvordan en kan redusere drivhusgassutslipp fra produksjon, distribusjon og konsum av matvarer og samtidig sikre global matforsyning. Det var hovedvekt på konsekvenser av, og muligheter til forbedringer innenfor, økologisk landbruk. Artikkelen presenterer hovedtrekk fra konferansen.

Forfattere

Britt I.F. Henriksen

Sammendrag

I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanleg å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. Artikkelen gir innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein kan legge miljøforholda til rette for kalvane.

Forfattere

Martha Ebbesvik

Sammendrag

Økonomiske resultater ved økologisk mjølkeproduksjon og sauehald. Kostnader ved produksjon av økologisk eng og kross.