Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Til dokument

Sammendrag

Side effects related to liming have been studied in four dimictic lakes (553-642 m a.s.l.; 59°57"N) in Finnemarka, a forested area in Southern Norway with poor catchment buffer capacity. Data series from lake profiles have been sampled two decades apart; 10 years prior to liming and after 10 years of liming. Water samples were collected during spring after ice breakup, and during summer after the development of thermal stratification. Before liming, there were very low concentrations of bicarbonate (HCO3-) (or alkalinity) in the lakes.After 10 years of liming, up to 90 % of the ions in hypolimnion originate from lime products. Hence; liming strengthened the chemical stratification and increased the vertical stability. Differences in chemocline developments between lakes were explained by differences in physical properties, i.e. their depth/surface area ratio. The chemocline developments lead to increased concentrations of organic matter in the hypolimnion, with a subsequent reduction in oxygen concentrations. Lime additions during late spring, as an alternative to early autumn, lead to pronounced anoxic conditions in the hypolimnion.

Sammendrag

Oppsummering av resultater fra prosjektarbeid med salatbladskimmel og kålbladskimmel i ruccola

Sammendrag

Soppen som vi meiner fører til CSNN (current season needle necrosis) på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) er no funnen på frø. Vi har også funne soppen i samband med unormale spalteopningsband på symptomfrie planter.

Sammendrag

På Vestlandet har ein opplevd ei markant auke i utbreiinga av lyssiv (Jûncus effûsus)  og knappsiv (J. conglomerates). Sivplantene ser ut til å ha størst utbreiing på ekstensivt drive eng og beite, men problemet har òg auka på attleggsareal og yngre eng i tilsynelatande god hevd. Vestlandet har store areal med grasdyrking. På utsette lokalitetar ser invasjon av siv ut til å kunne verte ein flaskehals som gjer det vanskeleg å drive med vellukka fôrproduksjon og resultatet vert beite og fôr med dårleg smak og redusert  næringsverdi. For å vinne ny kunnskap om sivartane, startar Bioforsk Vest Fureneset og Bioforsk Plantehelse i samarbeid med saueavlslaga, fylkesmannen og forsøksringane i regionen eit prosjekt der målet er å finne kostnadseffektive metodar for kontroll av ugrasa 

Sammendrag

Lyssiv og knappsiv er to problemugras som har fått auka utbreiing i kystnære strok på Vestlandet. For å vinne ny kunnskap om svake og sterke sider hos sivartane og koma fram til situasjonstilpassa tiltak mot dei, startar Bioforsk Vest Fureneset og Bioforsk Plantehelse i samarbeid med saueavlslaga, fylkesmannen og forsøksringane i regionen, eit prosjekt der målet er å finne kostnadseffektive metodar for kontroll av ugrasa.