Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Erik E. Syvertsen Helene Gabestad Ingrid Bysveen Maria P. Salmer Marianne Bechmann Per StålnackeSammendrag
Sukkertareprosjektet (2005-2008) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltnings-prosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring.
Sammendrag
Rester av plantevernmidler i norske og importerte jordbær i perioden 01.01.2008 - 31.05.2009
Forfattere
Lise Gunn SkrettebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Global climate is supposed to get warmer the next decades. In Western Norway the average temperatures are suggested to increase about 1.0 ºC until 2050 and about 2.6 ºC until 2100, compared to 1980-2000. Data on strawberry yield were obtained from commercial strawberry growing in open field in the valley of Valldal in the fjord district of Norway for the years 1970-2000. These long time series were used for developing regression models to explain the effect of changing climate on harvest time for the strawberry cultivar ‘Senga Sengana". The mean temperatures per month for May, June, and July were crucial for the time of ripening. If the start of the harvest season was defined as the day of 5 % accumulated yield, the average date for the start of the season was about July 18 in this district for the last 40 years. According to the predicted climate change and the regression models the strawberry season will start on average 6 days earlier in 2050 and 22 days earlier in 2100 compared to the average of 1970-2000, provided that the cultivars are similar to ‘Senga Sengana" and that the cultural techniques are about the same as now. The harvest season was predicted to be on average about 4 days shorter in 2100 than in 1970-2000.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Oddvar PedersenSammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing.Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Grendene Rygnestad og Flateland i Valle kommune er et utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.
Sammendrag
Within the scope of the ClimRunoff project, it is necessary to develop an accurate method for estimating peak discharges for the purpose of correctly sizing hydraulic structures at road and rail crossings. The presence of a snowpack and/or ice has an impact on the way the watershed will react to rain events. The first step in understanding the effects of the changing climate is to understand the reaction of the catchment to situations that are happening in today"s climate. After correctly modeling the processes currently occurring during cold seasons today, future scenarios can be modeled to see what effects changes in precipitation patterns and temperatures will have on catchment hydrology. The overall goal of this work is to provide an accurate estimate of runoff water produced from snowmelt on a catchment scale in order to support the development of more accurate methods of estimating peak discharge for road drainage structures. Use is made of the Utah Energy Balance model and the LISEM model. The coupling of the UEB and LISEM models provides valuable insight into the hydrological processes and responses occurring during winter periods. However, more work is needed to improve our understanding and quantification of soil-water interactions during cold periods, which can cause great deviations from hydrologic processes observed during warmer periods.
Forfattere
Alhaji Jeng Patson Nalivata Wilkson Makumba Beston MaongaSammendrag
This paper highlights the status of the biofuels industry in Malawi, draws the major players and their role and the environment under which the biofuels activities are being conducted in Malawi. Biofuel activities have started taking shape in Malalwi and that private organizations are the ones taking the lead. Limited knowledge exists at the ADD level on biofuels activities in their area since the biofuel organizations do not operate through the ADD structure. Despite having a huge comparative advantage in factors supporting growth of energy crops (biofuels), Malawi has not embraced biofuels in the national energy policy or national development framework. Consequently, the major setback in the development of the biofuel programs here is the lack of formal government policy. The Government of Malawi is, therefore, encouraged to take initiative and commence the development of a biofuels strategy and regulatory framework to safeguard the interest of the nation and harness the potential economic opportunities from this industry. Furthermore, it is vital to characterize the biophysical conditions for biofuel production in Malawi, to map out the amount of land available and form an opinion of how much the country can realize annually from this venture. This would consolidate our knowledge on the economic benefit for the country and the potential for the smallholder farmers to emerge from the clutches of poverty. Using a structured questionnaire, a national survey was conducted to assess the status of biofuels production and the level of awareness of the stakeholders (farmers and extension in the ADDs and Government) about biofuels production in Malawi.
Forfattere
Alhaji Jeng Wilkson Makumba Jeremiah OkeyoSammendrag
The project addresses key constraints to agricultural production and soil productivity in Chitekwere, located in a relatively dry region of Malawi. The project laid strong emphasis on participatory approaches to technology development and adoption. At the Extension Planning Area (EPA) level interaction between farmers, researchers and extension resulted in the choice of 5 technologies which were to be on-station and on-farm tested. One hundred farmers were involved, each picking up a technology or two of her/his choice. Plots of 10 X 10 m were used for the trials, which were conducted during the rainy season. Yield data of Year 1 have shown promise for some of the technologies, but were not enough to draw conclusions. The trials are being repeated in Year 2. Project ends in September 2010.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Organisering og satsing er nødvendig for å nå fram på Tromsømarkedet