Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Nettbasert studium i mindre avløpsrenseanlegg - Innføring i temaet
Sammendrag
SUMMARY: Tracers should be used to monitor emissions of leachate from landfills, in order to evaluate environmental pollution. We investigated a selection of parameters commonly found in leachate, in addition to isotopic and radioactive tracers, and their efficiency in tracing leachate in the environment, with emphasis on groundwater. A study at 6 landfills focused on the occurrence of the isotopes 13C and 3H in leachate, surface and groundwater, in relation to the water balance at the sites. The content of heavy carbon (δ13C) in leachate varied between 5.5 to 25.5, in groundwater it reached 4.7 when polluted, and varied between -11.8 to -24.2 when unpolluted, and in surface water from -13.1 to -19.7. Measurements of tritium did not show any systematic trend in the leachate and groundwater samples. Also the elements Fe, B and Cr, and to a minor degree Mn and Zn, showed higher contrasts in leachate/groundwater concentrations. A comparison of the concentrations of tracer compounds with detailed estimation of the water balance at 3 landfills showed that 13C seems to be the most reliable tracer and the factor correlating best with estimates of diffuse losses of leachate to groundwater.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Heidi Grønstedt Jens Køhler Anne Falk Øgaard Gro Eggen Anne-Grete Buseth Blankenberg Gro Eggen Guro Hensel Tor Endre NytrøenSammendrag
Fra 60-tallet har det i Leiras nedbørfelt vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å muliggjøre maskinell landbruksdrift. Mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer. Landskapet er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord. Av 118228 daa jordbruksareal er hele 26% i erosjonsrisikoklasse 4, 37% i klasse 3, 30% i klasse 2 og 15% i klasse 1. Dette gir også store utfordringer for landbruket. Våren 2008 ble Leiras nedbørfelt befart for å finne lokaliteter hvor hydrotekniske anlegget har behov for oppgraderinger, samt å lokalisere steder for å iverksette nye tiltak. Følgende tiltak er vurdert; fangdam (41), grasdekt vannvei (99), ikke høstpløying/redusert jordarbeiding (58), kumdam (123), utbedring av hydrotekniske tiltak (233), vegetasjonssone (157). Alle de 365 lokalitetene med 711 tiltak er presentert på eget faktaark med bilder og ortofoto. Effektpotensialet ved gjennomføringen av tiltakene er grovt estimert til mellom 2 og 4 tonn redusert fosfor til vassdraget pr. år. Effekten kan potensielt være vesentlig større og er avhengig av driftsform på jordet og evt. tilfeller av kollaps av større hydrotekniske anlegg. Rapporten gir også en oversikt over løsninger på hydrotekniske problemstillinger .
Forfattere
Bent Braskerud Anne-Grete Buseth Blankenberg Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Celine ReboursSammendrag
Denne rapporten er ment å gi en oversikt over viktige prosesser som inngår i produksjon av biogass medråmateriale fra landbruk, fiskeoppdrett og husholdning. Det er også gjort en beskrivelse av alge som råmaterialetil ulike formål, men fordi vi pr i dag ikke har noen produksjon av alger i regionen, inngår ikke alger iberegningene av biogass. Rapporten er ikke uttømmende i omfang og detaljer.Ressursgrunnlaget for beregning av biogassproduksjonen har vært dagens produksjon fra landbruk, oppdrett oghusholdning i kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord vest, betegna som Nord - Salten. Algedyrking er trektinn som en mulig produksjon bygd på næringsstoffer i avløpsvann fra fiskeoppdrett. Gjennom samtaler medSteigen kommunes administrasjon og ledelse, er det kommet fram at det er sterke interesser for å etablerepilotprosjekter innen algedyrking i kommunen. Dette er planlagt å ta videre i et eget pilotprosjekt hvor detaljerblir bedre belyst med tanke på både produksjon og FoU aktivitet.Forprosjektet har tatt litt lengre tid enn enn tidligere antatt. Dette skyldes i hovedsak at det har vært mangeaktører som har levert innspill til rapporten. Dessuten har arbeidet blitt mer omfangsrikt pga av muligheter forsynergieffekter mellom næringener med inovativ karakter. Vi vil imidlertid takke alle som har vært med oglevert data til utredningen, og håper at rapporten vil bli et godt grunnlag for videre prosesser med grunneiere,næringsaktører og politiske beslutningstakere.
Forfattere
Celine Rebours Margarita Novoa GarridoSammendrag
Culture of marine finfish species is expanding with emphasis on Atlantic cod production in northern Europe. These new species have their own ectoparasite problems requiring treatment and the use of wrasse is highly successful in controlling sea lice without adding pharmaceuticals to the marine environment (e.g. Deady et al., 1995). To establish a cleaner fish production, the first step is to develop productive broodstock and determine the management practices. In the summer 2008, wild Labrus bergylta were caught to establish an adequate breeding population (Ottesen et al., 2008). These preliminary studies were conducted to identify potential problems regarding the domestication of the ballan wrasse. Fish caught from the wild have difficulty to adapt to transport and / or captivity. As a result, negative indicators have been observed such as interspecies aggression, reduction/lack of maturity, reduced appetite and diseases. The work reported here focuses on this last point and reviews the potential of microalgae to reduce the bacterial disease pressure on L. bergylta in captivity.
Forfattere
Celine Rebours Margarita Novoa GarridoSammendrag
Culture of marine finfish species is expanding with emphasis on Atlantic cod production in northern Europe. These new species have their own ectoparasite problems requiring treatment and the use of wrasse is highly successful in controlling sea lice without adding pharmaceuticals to the marine environment (e.g. Deady et al., 1995). To establish a cleaner fish production, the first step is to develop productive broodstock and determine the management practices. In the summer 2008, wild Labrus bergylta were caught to establish an adequate breeding population (Ottesen et al., 2008). These preliminary studies were conducted to identify potential problems regarding the domestication of the ballan wrasse. Fish caught from the wild have difficulty to adapt to transport and / or captivity. As a result, negative indicators have been observed such as interspecies aggression, reduction/lack of maturity, reduced appetite and diseases. The work reported here focuses on this last point and reviews the potential of microalgae to reduce the bacterial disease pressure on L. bergylta in captivity.
Forfattere
Johannes Andre FolkestadSammendrag
Erfaringer frå feltutprøvinger syner at det er fullt mogeleg å lykkast med bruk av ertersom dekkvekst ved attlegg. Ved god etablering aukar avlingsmengd og kvalitet.Resultatet kan likevel svinge mykje då faktorar som, jordtype, jordarbeiding ogvêrlag vil verke sterkt inn på kor vidt ein vil lykkast med ertedyrkinga ogetablering av attlegget. Utprøvinga er gjennomført i perioden2004-2008. Målet er å undersøke om ein kan oppnå større sjølvforsyning avkonsentrert grovfôr ved å nytte erter som dekkvekst i attlegg ved økologisk produksjon. Prosjektet er eit samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving (NL,tidlegare Landbrukets forsøksringar, LFR), i Hordaland og på Indre Sunnmøre, Fylkesmannensi Landbruksavdeling i Hordaland og Møre og Romsdal, samt Bioforsk Vest Fureneset.