Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Guttasjon og tipburn er synlege resultat av to ulike fysiologiske prosessar i jordbærplanta. Guttasjon er symptom på at planta får nok vatn og kalsium, og dette oppstår når det er varmt og fuktig. Tipburn er symptom på fysiologisk kalsiummangel og oppstår som regel om våren når det stor fordamping og kald jord.
Forfattere
Hans Geir Eiken Leif E. Ollila Paul Eric Aspholm Tuomo Ollila Mari Bergsvåg Martin E. Smith Alexander Kopatz Sari Magga Pekka Sulkava, Jouni Aspi Ingvild WartiainenSammendrag
There is limited knowledge on the brown bear (Ursus arctos) populations in the neighboring national parks Lemmenjoki in Finland and Øvre Anárjohka in Norway. Lemmenjoki is the largest National Park in Finland with its 2850 km2, while Øvre Anárjohka National Park is about 1390 km2. Studies of the bear population within this area are complicated by the fact that the area is one of the largest roadless and remote areas in Northern Europe. In this study we have applied the hair trap technique to monitor the brown bear populations of Øvre Anárjohka and Lemmenjoki during July and August of 2009.The study was limited to 850 km2 (34 hair traps in a 5 x 5 km grid, 20 % of the total area of the National Parks). The result was a total of 33 hair samples collected in the study period of 8 weeks (4 renewals of scent lure), which is on average 0.5 hair samples per trap/month. DNA from bears was detected in 28 of the samples (85%). We were able to analyze a complete genetic profile for 23 samples. Nine samples from the terrain were also included in the study, and in total we have identified 6 different bears within the study area. The average brown bear density for the study area was found to be 0.07 bears/10 km2, which is 3 times lower than in the neighboring population in Pasvik-Inari-Pechenga. The three bears identified at the Norwegian side of the border (two females and one male) had been previously detected in Øvre Anárjohka in Norway during 2005-2008, while the three males that were solely on the Finnish side had not been registered before. Comparison with previous monitoring data in Norway confirm that Øvre Anárjohka in Norway might be a low-density reproduction site for brown bears, while the study area in Lemmenjoki in Finland is sparsely populated by a few males. We recommend that a larger study should be performed in the area.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Noreg vert halmen brukt til strø, fôr og ein aukande del vert nytta til biovarme produksjon. Elles vert han pløgd eller harva ned og ein mindre del vert brent på jordoverflata. I eit nytt prosjekt skal ein no kartlegge den total halmressursen her i landet og bestemme kor stor del som kan brukast til biovarme. Førebels berekningar ved Bioforsk Øst Apelsvoll syner at halm kan bli ei betydeleg energikjelde til varme, og dei første forsøksresultata tyder på at halmavlingane er større enn ein har rekna med i kalkylane.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Husdyrgenetiske ressurser er et avgjørende grunnlag for biologisk mangfold hos husdyr. Husdyrgenetiske ressurser er husdyra som produserer mat og andre produkter vi mennesker har bruk for og husdyra som brukes i avlsarbeidet for å produsere morgendagens produksjonsdyr. Husdyrgenetisk ressurser omfatter dermed alle husdyr. Det er for å framheve verdien av den genetiske variasjonen hos husdyr at en bruker begrepet husdyrgenetiske ressurser og ikke bare husdyr.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Siste års fosforgjødslingsforsøk i grønnsaker gir grunnlag til å foreslå en viss reduksjon av fosfornormene til enkelte grønnsakkulturer. Men dette betinger gjerne en optimal jordkultur med gode forhold for rotutvikling slik at plantene får tak i det lite mobile fosforet.
Sammendrag
Presentation at the AlbLake Conference in Pogradec, Albania, April 2009.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Mats HøglindSammendrag
Det har tradisjonelt vore sterkast fokus på kvaliteten i førsteslåtten. For dei som ønskjer grovfôr med høg potensiell næringsverdi, har oppskrifta vore å hauste denne tidleg. Ein skal samtidig planlegge utfrå at tidleg førsteslått gjer at ein stor andel av årsavlinga må takast i seinare slåttar. Det er ikkje gitt at alt grovfôret ein haustar i sesongen må halde høg eller like høg kvalitet, men nokre husdyrprodusentar kan ha dette som mål. Det vil da vere viktig å gjere ei totaltilpassing når det gjeld tal haustingar og haustetider. Vi presenterer her resultat som viser at det er viktig å hauste også andre- og tredjeslåttar tidleg dersom ein vil ha høg kvalitet i heile årsavlinga.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag