Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter . Rynkerose er en av artene som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er I sterk spredning langs kysten i Norge. Det er et stort behov for kunnskap om effektiv og målsettet bekjempelse. Denne rapporten tar for seg resultater fra forsøk gjennomført i Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Ulike kjemisk prepater har vært prøvd ut i tillegg til ulike strategier for bruk av glyfosat. Mekanisk nedkapping 1-4 ganger per sesong har også vært prøvd ut. Rynkerose er ikke fullstendig bekjempet med noen av metodene, men resultatene viser at ved en kombinert bruk av glyfosat og mekanisk nedkapping reduseres rynkerosebestanden. Det er behov for å gjennomføre en sluttrevisjon i 2010 for å vurdere de langsiktige effektene av de ulike behandlingene.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Per Ove Lindemark Stein Jørgensen Lars Olav Breivik John Ingar Øverland Asle Mikael Fremgård Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Harald Bratli Geir Helge Johnsen Kurt UrdalSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og AMBIO Miljørådgivning AS, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft (F0901) for 50 lokaliteter fordelt på 10 kommuner i Rogaland fylke. Totalt ble det registrert 67 naturtypelokaliteter med et samlet avgrenset areal på 2345,2 daa. I tillegg til bekkekløfter ble det avgrenset tre fossesprøytsoner, en gammel lauvskog, to rasmarker og fire viktige bekkedrag. Forsand kommune har de største og mest verdifulle forvaltningsområdene, spesielt lokalitetene på sørsiden av og innerst i Lysefjorden. Suldal har mange forvaltningsområder med høye verdier, men her dekker de ikke så store arealer. Hjelmeland har mange forvaltningsområder som er regionalt verdifulle og som også dekker store områder, mens Vindafjord har flest forvaltningsområder med lav poengsetting. Strand og Gjesdal har mest forvaltningsområder med midlere verdier, mens Sandnes kommune har forvaltningsområder med store verdier og som dekker store arealer. Time, Lund og Sauda kommuner inneholder de biologisk minst interessante forvaltningsområdene......
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag