Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Til tross for realtivt små soppangrep viste forsøka en nesten signifikant meravling på 9% ved soppsprøyting med Delaro SC 325 i midten av september. Vi venter med å trekke endelig konklusjon til vi får resultater fra to nye forsøk anlagt i 2010.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (desember 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de tre nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga, mens Fullgjødsel 18-3-15 prismessig er for dyr til å være aktuell til frøeng.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar Eltun Mikkel Bakkegard Frank EngerSammendrag
Resulta frå eit demonstrasjonsforsøk på Apelsvoll syner at pil tevlar godt med strandrøyr og M. sinensis som energivekst. M. sinensis har gitt etter måten stor middelavling, men er kostbar å etablere og vi er på dyrkingsgrensa for arten her i landet. Swichgrass er også tilpassa varmare klima enn det vi har og kan ikkje tilrådast. Strandrøyr er derimot ein nordisk art som gir gode og stabile avlingar under våre forhold. Både pil og strandrøyr gir over dobbelt så stor tørrstoffavling som halm frå korn og oljevekstar. Fordi det er politisk semje om at dyrka mark her i landet skal brukast til matproduksjon, er det ikkje aktuelt å dyrke energivekstar på innmark i Noreg, men dersom ein skulle velje ein art som er fleksibel i høve til seinare bruk av jorda, og som kan brukast i kombinasjon som både energivekst og fangvekst for næringsstoff, peikar strandrøyr seg ut som den mest aktuelle.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har de siste årene gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Jetset bør imidlertid være et godt alternativ til begge disse sortene. Linja SW E5053 bør prøves videre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag