Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. Ulike typar jorddekke har ulik verknad på planteveksten. Plastfolie stimulerar planteveksten, medan flis eller bark kan vere hemmande. Plastdekte drillar er den dominerande dyrkingsmåten for jordbær i verden. Dekking er ein kostnad ved etablering, men sparer kostnader til luking seinare i omløpet.

Til dokument

Sammendrag

Bærvekstane konkurrerar dårleg med ugraset. Ulike former for dekke på jorda under plantene kan hindre ugraset, dette er særleg aktuelt i økologisk dyrking. Jorddekke gir reinare bær i jordbær, og reduserar risikoen for smitte av lærråte på bæra. Ulike typar jorddekke har ulik verknad på planteveksten. Plastfolie stimulerar planteveksten, medan flis eller bark kan vere hemmande. Plastdekte drillar er den dominerande dyrkingsmåten for jordbær i verden. Dekking er ein kostnad ved etablering, men sparer kostnader til luking seinare i omløpet.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Buskerud. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1987-2001 og i 2006 og 2007, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg og Rollag er tilnærmet all dyrka mark kartlagt. For de andre kommunene er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene [...]

Sammendrag

Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Telemark, basert på jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket i 1990-1998 og i 2006 og 2007. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Siljan, Bamble, Nome, Bø, Sauherad ble tilnærmet all dyrka mark kartlagt, men i kommunene Hjartdal, Porsgrunn, Notodden og Skien ble bare kjerneområdene for landbruk prioritert. For de andre kommunene i fylket er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Arealfordeling for egenskaper ved jordsmonnet: avsetningstypene jordsmonnet er dannet i, innhold av mineraljord og organisk jord, kornstørrelse i mineraljord, innhold av organisk materiale i plogsjiktet, naturlig dreneringsgrad, jorddybde, areal med påfylt eller planert jord, grupper i henhold til World Reference Base for Soil Resources og jordserier. Arealfordeling for egenskaper ved terrenget: jordbruksarealets helling, frekvens av fjellblotninger og innhold av stein og blokk. Arealfordeling for potensialet for planteproduksjon: vannlagringsevne, dyrkingsklassekart (korn- gras- og potetdyrking, nedbørs- og vanningsbasert). Arealfordeling for miljørelaterte tema: erosjonsrisiko ved høstpløying, jordarbeiding og miljøtiltak.

Sammendrag

Begrepet jordvern blir tillagt ulik betydning i ulike deler av verden. I Norge er det nærmest synonymt med å sikre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. Opplevelsen av hvilke arealressurser det er særlig knapphet på er viktig for å forstå begreps- og kulturforskjeller mellom land. Som eksempel er vern mot nedbygging av naturmark noen steder sterkere enn vern mot nedbygging av dyrka jord. Vektlegging av matproduksjon som argument i jordverndebatten synes å styrke seg hos oss. 

Sammendrag

Julefeiring har lange tradisjoner i Norge, men den ble slett ikke innført sammen med kristendommen. Vår nåværende julefeiring er en god sammenblanding av mange elementer. Svært mange er hentet fra gammel norrøn tradisjon. Andre kommer fra kristne tradisjoner og så har vi i tillegg tilført mange ulike elementer i årenes løp. Og det er rart med det, gjør du noe en gang eller to, ja, da blir det lett til en tradisjon. Mulig en og annen vil bli overrasket når de finner ut at ikke alle tradisjoner er så gamle som vi kanskje tror?