Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Hadde et faglig "foredrag" som jeg presenterte deler av til ulike grupper besøkende som ønsker omvisning i en økologisk hage. Tilbudet var 1 timer 3 dager i uka, jeg hadde ansvaret for 10 økter i juni og august. Hanne, Kirsty og Anne var med i turnusen
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions ofgreenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as afertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built,producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Ingvar Kvande Arve Lian Geir FisknesSammendrag
Denne rapporten oppsummerer inntrykk fra en studietur til ulike biogassanlegg og forskningsmiljø på biogass på Østlandet i mai 2011, gjennomført av 14 deltakere fra nettverket Gårdsgass Midt-Norge. Rapporten refererer forfatternes inntrykk fra de stedene vi besøkte. Den er skrevet som en huskeliste for deltakerne på turen, men også med tanke på interesserte som ikke kunne delta.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Ingvar Kvande Geir Fisknes Arve LianSammendrag
Denne rapporten oppsummerer inntrykk fra en studietur til ulike biogassanlegg og forskningsmiljø på biogass på Østlandet i mai 2011, gjennomført av 14 deltakere fra nettverket Gårdsgass Midt-Norge. Rapporten refererer forfatternes inntrykk fra de stedene vi besøkte. Den er skrevet som en huskeliste for deltakerne på turen, men også med tanke på interesserte som ikke kunne delta.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Kristin Sørheim Ketil ValdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Valde Anne-Kristin Løes Ketil ValdeSammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSøK) har bygd et biogassanlegg på Tingvoll gard, tilpasset besetninga på 25 melkekyr. Fettrike avfallsprodukter fra fiskeoljeproduksjon hos GC Rieber i Kristiansund vil øke energiutbyttet. Reaktoren er på 35 m3, og anlegget er godt egnet til utprøvinger. I feltforsøk vil vi undersøke hvordan gjødselbehandlingen virker på jorda.
Forfattere
Asbjørn VeidalSammendrag
Stadig flere gårdbrukere slutter med tradisjonell volumbasert gårdsdrift, og mens noen tar seg arbeid utenfor næringen, forsøker andre nye muligheter å bruke gårdens og landbrukets ressurser i ny næringsvirksomhet. I denne undersøkelsen studerer jeg gårdsbaserte entreprenører, deres grunnlag for næringsutvikling og hvordan de utvikler sin satsing. […]
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje (vedlagt) med besøk hos Thor Johan Thorød i fra Stokke i Vestfold. Thorød er en erfaren og allsidig frøavler som de siste åra har begynt å skårlegge grasfrøengene sine før høsting. I år skal han høste om lag 150 daa med Grindstad timotei og 80 daa med Lea rødkløver. I tillegg blir det gjenlegg med 120 daa med Knut engrapp og nye 80 daa med Reipo rødkløver og 200 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Felleskjøpet Agri.
Forfattere
Trond Rafoss Berit Nordskog Ragnhild Nærstad Ingerd Skow Hofgaard Halvard Hole Oleif Elen Guro BrodalSammendrag
Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra værstasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere.