Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Rapporten omfatter følgende problemstillinger: 1) Beregning av totale halmavlinger, 2) Halmbehov til fôr og strø/talle, og 3) Konsekvenser av halmfjerning for bærekraftig produksjon. Totale halmmengder ble evaluert ut fra tidligere undersøkelser og ved målinger i nye arts- og sortsforsøk med korn i ulike distrikt og på ulik jord. I eldre forsøk var halmavlingene hos vårkornartene like store eller større enn kornavlingene. Seinere forsøk har vist lavere forholdstall mellom halm og korn for bygg og hvete enn i havre. En undersøkelse av sortenes alder viste at forholdstallet (halm:korn) har avtatt lineært over det siste århundret, mens strålengden har blitt redusert mest i sortene foredlet de siste 50 årene.
Redaktører
Anne Bente EllevoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Henrikke Aalerud Julie Nåvik Hval Ivar Pettersen Johanne KjuusSammendrag
Norsk jordbruk har høy produktivitetsvekst og omstillingstakt. Investeringene er økende de siste årene. Matindustrien har gjennomført omfattende endringer i anleggsstrukturen, og er investeringstakten relativt høy. Samlet utgjør primærleddet, industrien, underleverandører av fôr, dyre- og plantemateriale, kunnskap og rådgivning osv., et av Norges mest helhetlige næringsmiljøer. Matindustrimiljøet møter økende konkurransepress fra utlandet. Norske kostnader øker relativt til kostnadsnivået i våre naboland. EU-medlemsland får økende mulighet til å levere til norske dagligvarekjeder på relativt gunstige vilkår. Industri- og dagligvarehandel ser voksende potensial for å utnytte nye produktresepter og mer foredlede matvarer til import på gunstige vilkår. Dagligvarekjedene tar også økt kontroll med industriprosesser og merkevarebygging. Å møte dette presset med økte overføringer over statsbudsjettet vil være utfordrende. Importvernet er samtidig en bærebjelke under landbrukspolitikken med stadig flere tegn på sviktende bæreevne. Norsk import av matvarer øker derfor raskt, mens norsk produksjon av helt sentrale råvarer som korn, melk og storfekjøtt er stagnerende og dels fallende. Den første Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken skrevet etter årtusenskiftet, Meld. St. 9 (2011–2012): Velkommen til bords, referer mye av det samme bakgrunnsbildet som presenteres i dette notatet. Men signalene om politikken og virkemiddelbruken gir rom for ganske ulike utviklingsretninger. Det er stor forskjell på en politikk som vektlegger struktur, geografisk fordeling og størrelsesforhold på brukene fremfor økt produktivitet og konkurranseevne i volumproduksjonen. Inntil den konkrete politikken blir nærmere utformet, vil omfattende investeringer både i primærproduksjon og industri, være omfattet med svært stor usikkerhet. Det kan påføre bønder og industri en betydelig merkostnad. Dette notatet beskriver utfordringene i verdikjeden fra primærledd til industri og identifiserer noen områder hvor endringer i politiske rammevilkår kan bidra til økt konkurranseevne for verdikjeden som helhet. Avslutningsvis beskriver notatet tre elementer i en satsing på økt konkurranseevne uten ensidig å skulle forsøke å belaste importvernet eller statsbudsjettet ytterligere: Målrette virkemiddelbruken, stanse svekkelsen av prisforholdet mellom norske og internasjonale matråvarer, og utnytte mulighetene for sterke, lokale næringsmiljøer. Som en del av en satsing både på å målrette virkemiddelbruken og å forbedre den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk husdyrproduksjon, er det naturlig å vurdere kraftfôrprisene i Norge. Vi viser i notatet mulige effekter av redusert kraftfôrpris for inntektene for ulike brukstyper og produksjoner, og drøfter samtidig sideeffekter på viktige målområder som utnyttelse av grasarealer og dyrevelferd. Kraftfôrtemaet illustrerer hvordan mål og virkemidler i landbrukspolitikken utgjør en kompleks helhet. Tiltak for å øke konkurranseevnen uten mer skjerming eller overføringer fra statsbudsjettet, vil innebære vanskelig prioritering mellom legitime mål og hensyn. Utfordringene for norsk landbruksbasert matproduksjon er betydelige, og rommet for politiske løsninger er mer begrenset. Det vil antagelig være nødvendig å vurdere utradisjonelle løsninger. Spørsmålet om hensiktsmessigheten ved særnorske kraftfôrpriser, er bare ett eksempel.
Forfattere
Karsten Dunger Sven Hans-Olof Petersson Susana Barreiro Emil Cienciala Antoine Colin Gro Hylen Gal Kusar Katja Oehmichen Erkki Tomppo Tarja Tuomainen Göran StahlSammendrag
Most European countries have signed the United Nations Framework Convention on climate change and its Kyoto Protocol. Because the European Union is a party to the convention just like the individual countries, there is a need for harmonizing emissions reporting. This specifically applies to the Land Use, Land-Use Change, and Forestry sector, for which harmonized reporting is complex and generally challenging. For example, parties use a variety of different methods for estimating emissions and removals, ranging from application of default factors to advanced methods adapted to national circumstances, such as ongoing field inventories. In this study, we demonstrate that without harmonization, national definitions and methods lead to inconsistent estimates. Based on case studies in Finland, Germany, Norway, Portugal, Slovenia, and Sweden, we conclude that common reference definitions and country-specific bridges are means to harmonize the estimates and make greenhouse gas reporting from forests comparable across countries.
Forfattere
Mette Thomsen Bertalan Galambosi Zsuzsanna Galambosi Marja Uusitalo Ruth Mordal Alpo HeinonenSammendrag
In the present study we evaluated the effect of phenological stage at harvest and drying temperature on the content of secondary metabolites in six year old cultivatedclones of Rhodiola rosea. The experimental work was performed in cooperation between MTT in Finland and Bioforsk in Norway. In spite of the differences in growing season, we found similar development in biomassproduction and content of secondary metabolites in the two field experiments.During the period with intensive shoot growth the dry weight of the rootdecreased until budding / full flowering followed by an increase towards thelast harvest after wilting. The % dry matter followed the same development. The content of total rosavins in the dry rhizomes was highest at flowering at both sitesand the average content for spring was 24 % respectively 21% higher than inautumn in Finland and Norway (P=0,002). In Finland the average content of salidroside in spring of the dry rhizomewas 68 % higher than in autumn. While in Norway there were no differences insalidroside content at the different phenological stages (P = 0,097), lowvariation in the content of cinnamic alcohol at both sites was observed, but atendency to a small increase after flowering. The content of total rosavins was significantly higher at drying temperatures at or below 50˚C (P
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Os i Hordaland har fått sin egen kjendis i A-klassen, som går under navnet `Havnesjefen`. Det er en bofast svanefamilie (knoppsvaner), og det er mange som har fulgt svanefamiliens liv siden vinteren 2011 og frem til dags dato. Havnesjefen er ikke redd for å gå til angrep på både folk og båter hvis han kjenner at han eller familien er truet.
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Bærekraftig havrafting med RIB blir ofte sett på som en selvmotsigelse. Men slik trenger det ikke være. Bioforsk Nord Tjøtta har sett på hvordan man kan drive med havbaserte aktiviteter på naturens premisser.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag