Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Laura Kirwan Andreas Lüscher Maria Teresa Sebastia J Finn Rosemary P Collins C Porqueddu Helga Helgadottir O. H. Baadshaug Caroline Brophy C Coran Sigridur Dalmannsdottir I Delgado A. Elgersma Mick Fothergill Bodil Frankow-Lindberg B Golinski P Grieu A.M. Gustavsson Mats Höglind O Huguenin-Elie C Iliadis Marit Jørgensen Z Karyotis Tor Lunnan M Malengier V Meyer D Nyfeler P Nykanen-Kurki J Parente H J Smit U Thumm John ConnollySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Hvordan påvirker milde perioder om vinteren fôrgrasa?
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Klimaendring og muligheter for økologisk matproduksjon i nord
Forfattere
Charles A. Francis Andrea Lawseth Alexandra English Paula Hesje A. McCann J. Wagner Wendy Marie Waalen Geir Lieblein Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Charles A. Francis Andrea Lawseth Alexandra English Paula Hesje A. McCann J. Wagner Wendy Marie Waalen Geir Lieblein Tor Arvid BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkelser " Jord fra Møystad høsten 2003 " Effekt av ulik gjødsling gjennom 80 år på lagring av ulike svovelfraksjoner i jord " Effekt av størrelsen på jordaggregat på innhold av ulike svovelfraksjoner Resultat Mer enn 97% av S var organisk bundet. Gjødsling med 6tonn fast storfegjødsel per daa og år økte innholdet av total S, organisk bundet S og karbonbundet S i jorda, men ikke 4 tonn og ikke gjødsling med sulfatsvovel tilført gjennom mineralgjødsel (fullgjødsel). Størrelsen på jordaggregat påvirket forholdet mellom de ulike svovelfraksjonene i jorda.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Endret (redusert) jordarbeiding påvirker både jordstrukturen og jordas moldinnhold. Ved slik praksis er halmrester på overflaten og fuktigere jordforhold med på å senke jordtemperaturen litt om våren, noe som trolig forsinker frigjøring av nitrogen fra jorda. Dessuten vil kanskje tettere jord øke N-tapet ved denitrifisering. På den annen side vil økt moldinnhold tilsi at N-frigjøring fra jorda økes noe på sikt, noe som kanskje vil redusere plantenes gjødslingsbehov. Som en konklusjon fra undersøkelsene på morenejord, kan vi si at endret jordarbeiding ikke ser ut til å påvirke plantenes generelle behov for N-gjødsel under forhold hvor man lykkes med et slikt system. I praksis vil det imidlertid ofte være slik at avlingsnivået ved redusert jordarbeiding begrenses av én eller flere faktorer (dårlig etablering, ugras osv.). I prinsippet vil dette redusere N-behovet noe, ut fra tankegangen om gjødsling etter forventet avlingsnivå. En viss økning i gjødselmengden vil imidlertid kompensere en del for nedsatt vekst ved f. eks. dårlig etablering. Dette kan trolig forsvares økonomisk , men ikke ut fra miljø- og ressurshensyn.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Relatively large declines in SOM have been found since 1952 at Kise Research Station and also since 1990 on many arable fields. There was little indication that SOM is now becoming stabilized. In both cases declines were greatest at high initial SOM levels. Several factors may have caused the declines, including more intensive tillage, lower use of leys and higher soil temperature. Two simple models suggest that soils with current SOM levels of 4%, 6% and 10%, respectively, may be expected to reach a possibly `critically" low level (3%) either in 80, 165 and 230 years (`one tenth" model) or in 30, 70 and 120 years (`fixed 1%" model).
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.